Denne uken har jeg vært så heldig at jeg at fått lov til å være observatør på et Lightning Process-kurs i Kristiansand! En av mine studievenninner, Eirin Fidje Wessaman har nå startet opp, og holder LP-kurs i hjembyen. Da vi studerte i London var det obligatorisk å være observatør på to LP-kurs. Ettersom jeg mest sannsynlig selv skal bli coach, så var dette en kjempemulighet for meg. I tillegg var det godt å få frisket opp litt, og bli påminnet mye av det som har gått litt i glemmeboken.

Eirin, som nå er instruktør, var veldig flink. Hun er rolig, kan det hun leverer, og ikke minst er hun en snill og varm person. Dette gjør at man som klient blir mer trygg i en kanskje noe fremmed situasjon.

For min del har dette kurset gitt meg en ny boost. Jeg ble påminnet hvor utrolig viktig det er å være konsekvent. Eirin kom med et godt eksempel på hvorfor; Om man ikke vil ha en hund som tigger ved bordet, må man være konsekvent med den. Om man sniker til en matbit og sier “fy” annehver gang man spiser middag, vil hunden fortsette å tigge. Man må si nei (stopp) hver gang, til hunden er innlært.

Ellers var det kjempegøy å se forandringer i klienten hun hadde. I løpet av de tre dagene merket vi til og med hvordan han gikk fra å hoste mye første dagen, til å kremte litt av og til tredje dagen. Sånt er gøy!

For dere som bor i Kristiansand, så vil jeg anbefale Eirin. Ta en titt på hennes hjemmeside, og se om det kanskje kan være noe for deg?

www.goodloop.no

Kom inn i en “good loop”!

Del dette

Hei igjen!

Tusen takk for kommentarer. Det er virkelig hyggelig at så mange av dere følger med på meg!

Beklager at jeg ikke har skrevet på en stund. Jeg har ikke helt visst hva jeg skulle skrive, ettersom jeg ikke har så mye nytt å komme med. Men jeg kan uansett gi en liten oppdatering

Nå er det faktisk over ett år siden jeg tok kurset i London. 1 år, og 2 måneder snart.

Jeg kan si at jeg er mye bedre enn jeg var for ett år siden, og jeg tror ikke jeg ville vært tilbake i Bergen og igang med studier igjen, hade det ikke vært for LP. Antageligvis ville jeg enda ligget hjemme på sofaen til mine foreldre i Krsand, vært relativt ensom, og ferdig med å se alt som var av serier og filmer!

Nå er jeg som sagt tilbake i Bergen, og fortsetter med deltidstudie i sosiologi. Dvs, jeg tar ett emne pr. semester, som teller 15 studiepoeng.

Nå får jeg derfor 50% støtte fra Nav og 50% lån/stipend. Dermed har jeg samme inntekt som fulltidsstudenter (uten deltidsjobb), og er veldig glad for denne ordningen. En liten økonomi må til når jeg skal betale husleie, mat og diverse nødvendigheter som er kjedelig å bruke penger på.

For de av dere som husker/har lest hvordan jeg brukte funksjonsnivå (FuN) for å vise hvordan jeg lå an “m.e-messig”, kan jeg si at jeg nå varierer mellom 50%-70%. Har av og til nedturer til 30%, og oppturer til 90%.

Ellers bor jeg i et kollektiv sammen med to andre. Tidvis må jeg trekke meg inn på rommet og være for meg selv, men er jevnt over mye mer sosial enn jeg har vært på lenge. Det er jeg veldig glad for!

Jeg gjør LP når jeg trenger det mest, men ikke så konsekvent som jeg burde. Likevel aksepterer jeg hvordan det er og tar, som Katrine skriver om i kommentarfeltet på forrige innlegg, det hele i mitt tempo ved å ikke legge forventningene til meg selv altfor høyt.

Som konklusjon kan jeg si at det humper og går, mener er bedre dette semesteret enn jeg var i forrige.

Her har dere meg på fest i leiligheten vi bor i:

Ha en koselig høsttid alle sammen!

Del dette

Hei Hei

Da var sommeren godt i gang. Siden sist har jeg kommet i gang med Lp igjen, som jeg lovet meg selv. Jeg er ikke flink nok til å gjøre LP så hyppig som jeg burde, men jeg gjør det nok til å holde meg oppegående og frisk nok til å nyte sol og sommer. Jeg har vært med venner, vært på hytta vår ved sjøen, vært i båt, på homeltur, gått på Quartfestival, på fest, og på shopping. Ikke alt på en gang, men med litt mellomrom. Jeg er veldig glad jeg har LP jeg kan gjøre, så jeg kan være med på mer denne sommeren.

Det som er oppløftende for meg er at jeg tror all jobbingen med LP fra august i fjor til februar har gjort at hjernen min lettere finner tilbake til den “stien” jeg hadde trøkket opp, når jeg nå er litt igang igjen. Jeg har gjort LP mye mentalt, og ikke så mye fysisk. Mange ganger har jeg kun fått sjans til å bruke første del av teknikken pga omstendigheter og ditraheringer. Likevel har dette hjulpet, selv om det er en liten stund siden jeg sist jobbet ordentlig med LP. Det er derfor tror jeg at de sporene jeg gikk opp, er lettere å finne tilbake til pga mye jobbing tidligere.

Flere av mine nærmeste har kommentert: “om ikke du er helt i toppform, er du hvertfall mye friskere enn du var i fjor!”

Det er så sant, og godt å få en påminnelse om det.

Forrige sommer så jeg sola mest gjennom vinduet. I år kan jeg nyte den, og ta del i sommer og sørlandsidyll i langt større grad.

Som Anne R skriver i sin kommentar til forrige innlegg, er det viktig å trene litt hver dag, og holde de positive tankemønsterene ved like. Det er herved min intensjon!

Takk for påminnelsen

Del dette

Hei igjen.

For noen dager siden hadde jeg en lang samtale med Maxine. Jeg var faktisk litt usikker på hva jeg skulle si var grunnen til at jeg ringte. Jeg følte det ble litt meningsløst å ringe henne bare for fortelle at jeg var i Pit’en. Jeg vet jo hva jeg skal gjøre da, og det var det hun mest sannsynligvis kom til å si jeg måtte gjøre.

Jeg gikk noen runder med meg selv for å finne ut av hva det var jeg ville be henne hjelpe meg med. Hvor det var det stoppet opp?Jeg kom frem til at det hele trolig lå på mine “beliefs”. Etter å ha gjort prosessen mye i et halvt år, begynte jeg å bli lei av at jeg enda måtte gjøre den, og at jeg enda opplevde symptomer. Det er ganske vanlig å tro noe er en sannhet etter å ha erfart at noe gjentar seg gang på gang. Jeg har/hadde nok mistet litt troen på at jeg faktisk var fullstendig frisk. Min nye (begrensende) “belief”, var at ettersom jeg måtte jobbe for å være frisk, var jeg ikke “ekte frisk”. Når jeg ikke er “ekte” frisk, tør jeg ikke begi meg ut på livets mange utfordringer, eller eksponere meg for en deltidsjobb, fulltidstudie, sosiale forpliktelser ..ansvar for livet mitt. Lp var som et sikkerhetsnett, men nå var jeg så lei av å hele tiden bruke dette sikkerhetsnettet. Jeg ville være frisk, konstant, og ikke falle ned i pit’en, for så å bruke sikkerhetsnettet, nok en gang.

Dette ble jeg frustrert over.Da jeg ringte Maxine, visste jeg at jeg skulle si at jeg hadde vanskeligheter for å tro det jeg burde tro, ettersom erfaringen min tilsa noe annet. Jeg visste at det jeg nå var overbevist om, hvertfall ikke gjorde meg, eller situasjonen noe bedre. Dette går igjen på Placebo-effekten. Når jeg ikke tror effekten av Lp kommer vil vare lenge, og at jeg snart må gjøre den mye igjen for å holde meg noenlunde frisk, så er det nettopp det som vil skje. Jeg vet om en som hadde M.E, og nå, ett år senere, er frisk og trener håndball hver dag. Jeg spurte han hvordan han hadde det, og han sa han var frisk, og hadde noen dårligere dager. Jeg er mer på den andre siden, desverre. Min “belief” er at jeg har en underliggende kronisk sykdom, men har ofte gode dager.Desverre kan en ikke tvinge seg selv til å tro noe som helst. Det jeg derfor trengte hjelp av Maxine til, var dette med å forandre tro/”belief”,  og få med hele seg selv på det.Hun minnet meg på mye av det vi hadde snakket om på kurset i forhold til nettopp dette. Hun minnet meg også på at jeg hadde vært helt frisk etter kurset og en stund etter. Hun minnet meg også på hvor lett det er å forandre belief. Barn gjør det på et sekund, når de f.eks oppdager at julenissen ikke finnes.

En “belief” som er veldig vanlig, er at det ikke er lett å forandre på “beliefen” 

Den stod hvertfall jeg inne for da jeg ringte henne. Maxine fikk løsnet litt på det, og hjalp meg til å tro at jeg er, og kan være like frisk som den neste. Friske folk anstrenger seg da ikke for å være friske? Det trenger ikke jeg heller å gjøre..

I samtalen oppdaget vi også et perfeksjonistmønster hos meg. Det jeg gjør blir aldri bra nok, det kan alltid være bedre. Jeg gjør aldri prosessen bra nok, osv. Dette i seg selv er slitsomt å leve med  -i alle settinger, og kanskje fører det til og med til at jeg gir opp å gjøre prosessen. Kanskje det også bidrar til at jeg aldri føler jeg er frisk nok? Maxine påpekte hvertfall at det nå var viktig for meg å bruke prosessen på nettopp dette også. Jeg må lære meg å være fornøyd og tilfreds.

Alt i alt er jeg glad jeg tok denne samtalen, selv om jeg ble påminnet mye jeg allerede visste veldig godt. Jeg føler det har løsnet litt for meg nå, og det er jeg glad for

Nå er det eksamensinnspurt! Wish me luck!

Del dette

Hei igjen!

Håper dere alle har hatt en kjempe fin jul og nyttårsfeiring med masse deilig mat og god stemning, sammen med venner og familie

Først og fremst så går det fortsatt veldig bra med meg, for de som lurer. Jeg har hatt en utrolig koselig julaften og romjul sammen med familien. Nyttårsfeiringen ble også en suksess, med god middag og fest hos storebror Per Kristian, og svigersøster Rebecca (som sitter i sofaen, midt på bildet).

Nå er det januar og personlig står jeg ved dørterskelen til et normalt liv, og en normal hverdag igjen. Planene om å flytte til Bergen og fortsette studiene nå i vår, står enda ved lag.

For å kort oppsummere hva som har skjedd siden sist, kan jeg fortelle at jeg hadde en sykdomsperiode i desember. Jeg fikk en kraftig forkjølelse/influensa, og var helt slått ut. Dette fikk jeg selvfølgelig to dager før jeg egentlig skulle reise til London på kurs, og måtte dermed bite i det sure eplet, og bli hjemme på sofaen, i Norge.

Da jeg var syk (med influensa), gjorde jeg ikke prosessen. I begynnelsen gjorde jeg den noen ganger i håp om at det skulle gjøre meg bedre til avreisedagen, men fant ut av at det ikke hjalp stort. Viruset var, og forble i kroppen.

En ukes tid senere, var jeg likevel på bena igjen.

Etter at jeg var syk i desember, dro jeg til Oslo en uke for å besøke storebror og venner. Jeg reiste tilbake til Kristiansand lille julaften. Alt har egentlig gått slag i slag, hva gjelder influensa, Oslotur, Jul, familieselskaper, vennetreff, fester, nyttårsfeiring, og nå til slutt, flytting til Bergen. Grunnen til at jeg forteller dette, er at jeg oppe i det hele har forsømt helsen, og ignorert symptomer. Symptomene var ikke enda “nok” i veien til at jeg tok meg bryet til å gjøre prosessen. De siste ukene som har gått har jeg ikke gjort prosessen flere ganger enn hva jeg kan telle på én hånd.

Denne utsettelsen førte til slutt til at jeg i de siste dager nå før jeg skulle flytte, var så sliten at jeg aller mest følte for å bli i senga, eller ligge på sofaen. Jeg skjønte at det var på tide å bruke det jeg hadde lært, for å snu rundt på den nedadgående spiralen.

Dermed er jeg igang for fullt med å gjøre prosessen igjen. KONSEKVENT. Jeg vet det hjelper, det er bare snakk om hvor mye jeg legger i det. Nå som jeg om én uke skal starte opp studier, er det viktigere enn noen gang at jeg bruker det jeg har lært.

Bare i dag har jeg gjort den flere ganger, og jeg merker allerede stor forskjell. Det overrasker meg like mye hver gang!

Del dette

Hei Hei !

Etter en forespørsel fra Sunniva om å fortelle litt om utdannelsen jeg tar, tenkte jeg at jeg kunne forklare litt hva det er vi faktisk lærer på kurs.

Vel, så langt har jeg bare vært på 3 av tilsammen 10 kurs-helger, men jeg kan fortelle litt hva vi har lært så langt.

Selve Lightning Process er en prosess som baserer seg på, og er en kombinasjon av teknikker og “redskap” fra både NLP, Coaching og Hypnose. Gjennom dette kurset, får vi en grundig forståelse av hver av disse “grenene”, om jeg kan kalle det det.

Vi lærer hva transe og hypnose er, og hva som er definisjonen på hypnose. Det er noe jeg synes er veldig interessant. Selv har jeg lenge assosiert hypnose med svart-hvite “spiraler” som snurrer rundt og rundt, eller en gammel mann som holder opp et klokkeur han svinger frem og tilbake foran øynene på en klient.

Nå forstår jeg at transe ikke er så hokus pokus. Det er helt normalt for alle mennesker, og det å gå inn og ut av transe, er  like vanlig som å puste. Vi går alle ut og inn av transer hver dag. Desverre har mange en anderledes, og noen en negativ oppfatning av transe og hypnose, blant annet fordi det er blitt brukt mye til underholdning.

Som sagt, går vi faktisk alle ut og inn av transer hver dag. Mange har sikkert opplevd å sitte i en forelesning/klassetime som er obligatorisk, hvor foreleseren blir monoton, og lite spennende å høre på. I slike sammenhenger kan man oppleve at tankene begynner å vandre, til andre steder som er mindre kjedelige, og på mange måter mer stimulerende enn der du er nå. Da går man inn i en anderledes form for bevissthet, hvor ens fokus utad er mer begrenset.

Andre ganger man ofte går inn i transe er f.eks når man går i skogen, ser film, leser en bok, kjører lange bilturer, osv. I disse sinnstilstandene er den ubevisste hjernehalvdelen lettere tilgjengelig for “samspill”, og den bevisste delen mindre dominant. Derfor kan bruk av transe være veldig effektivt når en vil oppnå forandring i ens egen adferd, som å bli kvitt fobier/angst, slutte å røyke, få mer selvtillit, utrette mer i jobbsammenheng, og generelt komme seg ut av handlingsmønster og vaner som ikke er nyttige. Hypnosen er rett og slett en prosess som brukes for å få klienten i en slik transe.

Videre lærer vi mye om hvordan stille de riktige spørsmålene (NLP). Spørsmål er ofte mer effektivt enn svar. Vi lærer bl.a å identifisere eventuelle forestillinger som kan begrense oss (eks; “Alle andre er flinkere enn meg”). Vi lærer å lytte til, og legge merke til språket og ordene klienten bruker, samt beherske vårt eget språk. Ved å stille de riktige spørsmålene, kan vi hjelpe å “nøste opp” slik at klienten bl.a kan tenke i nye baner, og bevege seg fra det som evt. holder han/henne tilbake i form av uønsket adferd.

Når en er coach, enten for seg selv eller for andre, har vi lært at måten å løse problem på er ikke nødvendigvis å bli gitt svarene, men å vite hvilke spørsmål en skal stille for å finne de beste løsningene. Ved å skape egne løsninger blir du mer selvstendig når enn du møter på nye utfordringer i fremtiden. Du får en evne til å finne løsninger og gjøre de rette valgene for deg selv. (Parker (2000): Ten Questions)

“Give a man a fish, and you feed him for a day, teach him to fish, and he feeds himself forever.”

Del dette

Hei igjen!

Da var jeg godt og vel tilbake fra tredje helg på kurs i London. Hver helg er intens, og jeg opplever og lærer mye.

Utdanningen blir ikke bare å høre Phil Parker forelese, samt kollokviegrupper, men jeg lærer og så mye av menneskene jeg treffer. Mange har hatt M.E selv, og har blitt friske etter L.P- trening. Det er veldig interessant å høre deres erfaringer, hvordan tiden etter har vært, og hvordan de nå ser på livet i forhold til før. Til og med religion har vært et tema. I tiden etter L.P, har noen faktisk mistet sin kristne tro, samtidig som andre aldri har hatt mer tro på at det finnes en Gud.

De norske studentene ved Phil Parkers Training Institute er ikke bare tidligere M.E syke, som har blitt friske, men det er som jeg har nevnt tidligere, en betydelig tilstedeværelse av helsepersonell som på ulike måter har fått høre om The Lightning Process. Blant dem er leger, psykiatere, fysioterapeuter, og sykepleiere. Vi utgjør tilsammen en stor gjeng av inspirerte nordmenn som alle ønsker å forstå og lære mer om denne teknikken som har hjulpet så mange.

I fare for at det skal bli litt klisjé, må jeg likevel si at det på en måte har åpnet seg en ny verden for meg. De erfaringene jeg har hatt, har gitt meg et ståsted, og enda en dimensjon i mitt eget syn på livet. Det har jeg faktisk savnet, og jeg er glad jeg lærer om dette nå, med livet foran meg. Ved å lære disse “terapeutiske” teknikkene, og om våre indre prosesser blir jeg rett og slett mer optimistisk i forhold til mennesker og hva vi kan utrette.

Nå bruker jeg dagene mine på å lese om NLP. På bildet er da altså meg igjen (overraskelse), på Universitetets bibliotek.

(Må bare si at jeg ikke er overentusiastisk i forhold til å legge ut glisebilder av meg selv her, men jeg vet selv hvordan jeg liker å kunne sette et ansikt på skribenten. So there you go.)

Ha en fortsatt fin dag! Feel good

P.S

Desverre tok jeg ingen bilder på kurset. Jeg glemte det rett og slett helt bort. Det er så mye som skjer, i løpet av seminar-dagene, og vimseguri her har lett for å glemme sånt bort Next time!

Del dette

Det har gått en hel måned siden jeg kom hjem allerede. Tiden har  flydd forbi, og jeg har nesten ikke fått tid til å la det hele virkelig synke inn. Jeg har vært frisk og oppegående i en hel måned, uten å få tilbakefall etter hverken det ene eller det andre. For øyeblikket er jeg til og med forskjølet. Nesten litt morsomt å være forkjølet, for det har jeg faktisk ikke vært på lenge. Ikke fordi man blir imun mot det når man har M.E ;), men fordi jeg bare har vært inne, og vært minimalt utsatt for alt av forkjølelser og influensaer som har vært.

Det har vært gøy å gjøre alt jeg har hatt lyst til. Tror jeg trygt kan si at jeg har et normalt liv igjen. Jeg har vært på hytta vår noen ganger, på universitetet og lest pensum, på kino, på 70talls-fest, på Ikea, på shopping, på tur med vår gule labrador Emma (a.k.a “Bolla”), på besøk hos mormor, på café, syklet, og så videre. Livet er helt anderledes. Noe av det gøyeste er at jeg kan “keep on going”, uten å være redd for kræsje. Jeg har prosessen i bakhånd, om jeg skulle trenge den. Det gir en trygghetsfølelse, som gjør at jeg ikke begrenser meg selv.

Det har også vært veldig gøy å være sammen med venninner igjen også. Er en god følelse jeg får når en hører venninnene si “Å, det er så gøy å ha deg tilbake”.

Jeg er faktisk tilbake. Det er rart, uvant og herlig.

Jeg har ikke vært så flink til å ta med kamera på diverse “vanlige” aktiviteter. You know how it is Men fikk tatt noen få bilder fra fester, og hyttetur. Her er hvertfall noen få bilder fra den siste måneden som har gått.

70talls-fest

.

To uker at jeg kom hjem, var jeg på 70talls-fest med svigersøs Rebecca, og Co. Denne kvelden var det blomstrete topper, puter på gulvet, bånd i panna, barbeinte føtter,og slengbukse for alle penga.

—————————————————————————

Jentekveld

.

Helgen etter hadde jeg en veldig festlig kveld med drinker og Spice Girls musikk! 90-tallet var vår tid Ble masse dans og “synging i mikrofon” denne kvelden. Fra venstre, Inger lise (sporty Spice), Andrea (posh Spice), og Meg (Baby Spice).

——————————————————————-

På fisketur

.

Som sagt så har jeg også vært litt på hytta. Her var jeg med min far og “Bolla” på vei ut for å fiske. Jeg fikk seks makrell og to torsk, mens min far fikk to makrell:) Mwahaha, I am tha fishing-masta.

——————————————————

På byen

.

Lørdagen etter der igjen, var jeg på byen med bestis Så høy musikk at vi nesten ikke gikk kunne prate her, så vi ble bare sittende og ta bilder, og smile

Vel vel, det var et lite innblikk i min tilværelse 1 måned etter at jeg har kommet hjem fra The Lightning Process- kurset i London. Kanskje ikke et helt representativt utvalg fra “tiden etter”, i og med at det kan se ut som jeg fester mer enn noe annet, men som sagt, kan man lett glemme å ta med seg kamera på skolen, på café, tur og på andre “hverdagslige” aktiviteter, og ta desto flere bilder fra fest, og moro.

Det er helt utrolig at jeg en gang sitter og skriver dette. Når jeg ser bildene jeg har tatt under én samling som dette, begynner det virkelig å gå opp for meg at jeg faktisk ER helt frisk

Vel, nå må jeg komme meg av gårde igjen. Skal på skolen og lese litt mer om hva Karl Marx har å si om fremmedgjøring av arbeid.

Ha en videre fin dag alle sammen:)

Del dette

Hei igjen!

Nå har det gått nøyaktig én måned siden jeg dro hjem fra London, etter at LP kurset var ferdig. Det er rart bare å skrive det. Tiden har gått så fort siden jeg kom hjem!

Det går fortsatt veldig bra med meg, og jeg anser meg selv som frisk.:) Av og til har jeg dager hvor jeg kjenner jeg ikke er helt i toppform. Da bruker jeg prosessen på hva enn det er som står i veien for at jeg skal føle meg frisk. Noen dager tar det flere repetisjoner enn andre, men jeg kommer meg tilbake på sporet igjen, og kan gå ut og gjøre det jeg har lyst til.

Så til de store nyhetene jeg har gledet meg til å fortelle!

*trommevirvel*

Jeg skal altså ta utdannelsen, og bli LP- practitioner!

Et par uker etter at jeg kom hjem, fant jeg ut at dette virkelig var noe jeg ville gjøre til en større del av livet mitt. Det har hjulpet meg så mye, og jeg kjenner jeg nå vil hjelpe andre med å oppnå det samme. Samtidig tror jeg det vil være en stor investering i meg selv og mitt liv.

Spontant sendte jeg en søknad til Phil Parkers Training Instiute, og igår fikk jeg vite at jeg kom med på treningskurset for LP-practitioners som starter nå i september. Allerede om to uker skal jeg tilbake til London, og møte Maxine og gjengen!

En liten tanke som svirrer rundt i bakhodet, er å selv få til noe i Norge, hvor dem som har tatt kurset kan komme til oppfølging så ofte dem selv vil. Det er hverfall en tjeneste jeg selv skulle ønske var tilgjengelig her hjemme.

Gleder meg til å høre hva dere tenker og tror om dette, kjære lesere!

Del dette

Hei hei alle sammen!

FuN. 97%

Beklager at det har tatt så uendelig lang tid å oppdatere, men jeg har vært ute og fartet siden jeg kom hjem fra kurset. Har ikke fått, eller tatt meg tid til å skrive på bloggen. Mye gøyere å stå på vannski for eksempel Jepp, jepp- you heard me. Jeg har stod på vannski i går! Dog armene mine kjennes ut som to store trestokker for øyeblikket, var det absolutt verdt det. Det å stå på vannski var også en av mine løfter til meg selv, etter å ha ligget inne hele sommeren og kun sett sola gjennom vinduet.

Akkurat nå sitter jeg på biblioteket på Universitetet i Agder, med venninnen min Madeleine. Jeg meldte meg opp til en eksamen i går. Jeg går nå inn for å komme meg gradvis tilbake til et normalt liv

Skal snart skrive mer, og legge ut bilder fra de to siste ukene som har gått, men akkurat nå skal vi ned i kantinen og spise litt mat, før jeg skal på kjøretur til Ikea for å kjøpe ny sofa. Skal bytte ut den gamle “syke-sofaen”!

P.S Har redigert forrige innlegg fra “DAG 1″ til “Dag 1, 2, og 3″ og skrevet om de siste to dagene nederst i innlegget.

Del dette

Hei igjen :

)Jeg har nettopp lest gjennom Phil Parkers “Copyright Notice” og skjønner jeg må være litt forsiktig med hva jeg legger ut på denne bloggen.Ikke fordi det er noe hemmelig eller “mysteri” bak det, men fordi det rett og slett ikke er lov å distribuere for mye av andres ideer på den måten. Derfor vil jeg nok mest forklare i grove trekk, og litt egne opplevelser.

Beklager på forhånd til dere som forventer at jeg skal komme med en detaljert beskrivelse av hva som foregår på kurset. Det var det jeg i utgangspunktet hadde tenkt å gjøre, men skjønner at det er ikke så enkelt som så.

For å ha det på det rene ( og som en liten “disclaimer”), vil jeg bare si at det jeg skriver, er kun en presentasjon av mine subjektive erfaringer og opplevelser av The Lightning Process. Det kan være jeg har oppfattet og forstått noe på en annen måte enn andre, og at mine tolkninger kanskje ikke stemmer helt med virkeligheten, eller andres oppfatning. Det jeg prøver å si er at dette bare er en blogg, og at jeg på ingen måte er en legitim kilde som sådan. M’kay?

En annen ting jeg må gjøre, er å advare dere som har vurderer/har tenkt til å prøve The Lightning Process i fremtiden; Jeg tror ikke det er så gunstig for dere å lese så mye om hva selve prosessen går ut på og hva dere vil lære, på forhånd. Ved å gjøre det, vil en danne inntrykk, forestillinger og evt. forhåndsinnstillinger om hvordan det er i forkant av kurset. Dette vil trolig gjøre det vanskeligere for dere å ta alt inn med et åpent sinn, og blanke ark, som jeg vil si er det mest ideelle utganspunktet. Tro meg. Så tenk deg om to ganger før du tilegner deg mye kunnskap om LP på forhånd. (Selv holdt jeg meg unna debatter om LP på forum o.l, før jeg dro, og er glad for det)

Vel. Enough said.

The Lightning Process -kurset:

DAG 1

170 Weston Park, Crouch End London N8Kurset startet kl 16.00, onsdag 6. august. Da vi ankom så alle temmelig slitne ut, inkludert meg selv. Bildet (som ikke ble så bra) er fra utenfor klinikken. Veldig koselig inngangsparti. Vi stod først i et lite rom som var som en slags gang. Etter litt hilsing og sånt, tok Maxine oss inn til vårt lille klasserom, med en stor Tv skjerm på veggen som jeg fort skjønte ville bli brukt til powerpoint-fremvisning. Det var et veldig lite rom, og jeg ble litt overrasket over det (men jeg mistenker at dette har sin hensikt, ettersom det da blir mer intimt). Vi var 6 deltakere. Tre fra Norge, og tre fra England.

Tre av oss hadde med våre mødre, som også var med på seminaret. To “LP-studenter” fulgte også kurset. Første del av seminaret i dag, gikk på å forklare Phil Parkers teori på hva som fysisk skjer i kroppen når en har ME. Dette kunne jeg litt om fra før ettersom jeg har sett foredraget til Phil Parker på DVD, og skrevet notater fra det (som du kan lese i dette innlegget). Videre lærte vi om språkbruk (passivt og aktiv språk), kroppsholdning, hvordan vi snakker til oss selv ubevisst, og hvilken innflytelse alt dette faktisk har på oss.

Deretter lærte vi en del om hvordan hjernen fungerer i forhold til læring, reaksjonsmønster, hukommelse, minner og erfaringer. Dere kan sikkert skjønne at dette var veldig interresant, og jeg var ganske så tankefull da vi gikk ut for å ta en 15 minutters pause. Det var veldig mye innformasjon, og jeg tok ikke notater. Derfor er det også vanskelig for meg å gjenfortelle i mer detalj enn dette.

Da vi kom tilbake til “klasserommet”, ba Maxine oss om å sette oss på en helt annen plass enn den vi satt på før pausen.

Så var vi klare for å lære første del av prosessen.

(Jeg må innrømme at jeg har vært veldig usikker på hva jeg skal fortelle i forhold til selve prosessen og øvelsene. For en som ikke har lært teorien bak, kan den fortone seg helt meningsløs. Dette kan igjen føre til at noen ikke vil prøve dette selv, som da ville være veldig synd.)

The Lightning Process er rett og slett hjerneøvelser, hvor en også bruker hele kroppen, for danne nye spor/nervebaner i hjernen. Vi stopper oss selv i å uføre de “samme, gamle” nedbrytende tanke- og handlingsmønstrene. Deretter vil vi ved hjelp av disse unike øvelsene (som delvis går ut på coaching), lære hjernen til å hoppe over på “friske spor”, slik at kroppen etterhvert kan helbrede seg selv.

Kroppen har virkelig en fantastisk evne til å helbrede seg selv effektivt, og derfor ser vi resultater allerede etter første dag på kurset.

(Vi lærte at kun 5% av tankene våre er bevisst. Likevel er denne bevisste delen av oss utrolig kraftfull, og kan påvirke de resterende 95 % som er ubevisst.)

(Mer er det ikke til fordel for noen at jeg forklarer videre om selve øvelsene, ettersom jeg hverken er utdannet “practitioner” eller er noen som helst expert på dette. Beklager dersom jeg skuffer dere. Jeg ville bare gjort dere en bjørnetjeneste dersom jeg bega meg ut på den oppgaven det er å forklare prosessen, og hvorfor man gjør det ene eller det andre. Det tok tross alt 12 timer for meg å lære det på kurset. Jeg kan i det minste love dere at det er veldig enkle, greie øvelser, og ingen hokus pokus, healing hands, sektlignende sermoni, eller lignende )

Maxine gikk gjennom første del av prosessen med hver og en av oss, mens alle var tilstede og fulgte med. Slik lærte vi den godt da den dermed ble nøye gjennomgått 6-7 ganger.

Til slutt fikk vi med hjem en mappe med ulike øvelser vi skulle gjøre hjemme, samt en oversikt over prosessens trinn, slik at vi kunne repetere den flere ganger frem til neste dag. Maxine fortalte oss at de som hadde blitt 100% friske i løpet av de dagene de var der, hadde repetert prosessen nesten 100 ganger fra de kom hjem, til neste dag. Jeg skjønte at her måtte det hjem og jobbes

Seminaret sluttet kl 20.00, og vi fikk blant annet i hjemmelekse å gjøre noe gøy samme kvelden, og ikke gå hjem og legge oss med en gang. Min mor og jeg gikk derfor ut og spiste pizza på en italiensk restaurant (som dere ser på bildet fra dette innlegget). Utrolig nok orket jeg det etter fire timer på kurs, og hadde det veldig hyggelig.

DAG 2

Jeg våknet før vekkerklokken ringte, og stod opp for å dusje. Merket jeg var gåen i kroppen, etter å ha gått frem og tilbake til restauranten kvelden før. Likevel var det noe veldig anderledes. Var som om jeg var mye mer “klar” i hodet og i kroppen. Den seigheten og hjernetåken var ikke der i like stor grad. Dere/De som selv har eller har hatt M.E, skjønner sikkert hva jeg mener.

Etter dusj og frokost, gikk jeg inn på nabo-soverommet og gjorde prosessen om igjen og om igjen. Med unntak av noen få pauser innimellom, gjorde jeg prosessen helt til vi måtte gå og ta bussen. Ja, jeg hadde bestemt meg for å ta bussen (i motsetning til taxi, som vi tok første dagen)!

Vel fremme, og på plass ved “skolebenken”, ønsket Maxine oss velkommen tilbake. Hun så like frisk og flott ut som dagen før. Maxine utstråler virkelig positiv energi, og det kommer godt med, når hun underviser og “coacher” oss. Man blir nesten litt inspirert.

Igjen, blir det vanskelig for meg å gjenfortelle hva vi lærte.Sier jeg A, må jeg nesten si B.. og gjerne forklarte hele veien til Å for at en skal forstå alt

Vi lærte hvertfall masse om oss selv i dag også, og Maxine gikk gjennom hele prosessen med hver og en av oss en gang til.  Denne gangen med siste delen inkludert.

Da vi var ferdige for dagen (kl. 18), oppfordret Maxine oss til å gå ut og ha det gøy. So we did

Etter en liten pust i bakken hjemme på soverommet (Bed&Breakfast), skiftet vi, dro inn til sentrum ,og spiste på restaurant i ChinaTown (se bevis/bilde i dette innlegget;)). Det var så surrealistisk å gå rundt midt i London, med masse mennesker overalt. Kjente en liten gledeståre øyekroken da, ja.

Dag 3

Tredje dagen startet vi 09:30. Da jeg våknet var jeg stiv og støl etter gårsdagen. Musklene mine hadde jo fått et lite sjokk. Jeg var trøtt, men ikke på helt samme måte som før. Likevel gjorde jeg prosessen på dette noen ganger, før vi spiste frokost, og tok bussen til klinikken. Allerede påvei ut døra, følte jeg meg faktisk mye bedre.

Da vi kom til klinikken, merket jeg at de andre deltagerne på kurset også så mer opplagte ut. I løpet av kurset kom det frem at én hadde vært på joggetur (for første gang på 3 år), en annen hadde tatt undergrunden og gått rundt i London sentrum med kjæresten, den tredje hadde vært på shopping. Den fjerde deltageren hadde vært på restaurant med venner, og spist akkurat det hun hadde lyst på (uten å bekymre på hva hun tålte og ikke tålte). Hun hadde også spist en is for første gang på flere år!

Det var flere av disse historiene, om hva de hadde gjort siden sist, og det var utrolig gøy å høre på.  Det slo meg da jeg satt der siste dagen, at det faktisk er noe helt utrolig jeg har vært med på, og vært vitne til. Jeg har sett gutt, jente, mann og kvinne, få tilbake gnisten. Ikke bare så jeg det i historiene de fortalte, men jeg kunne se det i ansiktene, i øynene, og i hele kroppsholdningen til flere av dem.

Jeg merket at hver og én av oss seks deltagere, hadde blomstret opp fra vi gikk bleke og slitne inn døra første dagen, til vi stod på fortauet utenfor klinikken, og vinket farvel til Maxine etter siste dag på kurset.

Nå var vi på egen hånd, men med et kraftfult redskap mellom hendene. Et redskap som det er opp til oss å bruke når enn vi trenger det, og i hvilke som helst situasjoner vi kommer i, eller faser vi gjennomgår i livet.

Vi sitter i førersetet av våre egne liv

En liten personlig beskjed/etterlysning :Til du norske jenta jeg møtte på kurset:  (Jeg husker hva du heter altså, men skal ikke legge ut navnet ditt her uten samtykke :)) Håper du enda leser bloggen min, og ser dette. Det hadde vært kjempe koselig å høre hvordan det går med deg. Send meg gjerne en mail om du vil holde litt kontakt, og utveksle erfaringer. Mailadressen finner du på denne siden. Håper på å høre fra deg!

Del dette

FuN. 95%

Beklager at det har vært litt stille her på bloggen noen dager, men dere skjønner nok hvorfor Siden sist har jeg gjort noe hver dag. Jeg har brukt prosessen en god del når jeg har merket litt til symptomer eller andre uheldige følelser og ting. Den hjelper og er utrolig kraftfull dersom man bruker den riktig og er 100% tilstede. Det er litt jobb mentalt. Man må stoppe helt opp med det man gjør og fokusere 100% på prosessen og øvelsene. Det krever en del konsentrasjon, og påståelighet, og jeg må ærlig innrømme at det kan være slitsomt og ubeleilig av og til.

MEN (et stort “men”) - gevinsten er jo enorm!! Jeg får livet til gjengjeld! De siste dagene har jeg hatt det kjempe gøy. Jeg har vært ute og spist på restaurant 3 ganger (tar igjen for det tapte ;)), besøkt mormor, kjøpt meg bilder og nytt sengeteppe til rommet og om-møblert (ny start). Jeg har også kjørt go-kart (!), hatt lange samtaler (uten å falle ut), blitt trukket i badering etter båt på hytta, og truffet venner.

Det føles for meg som om seigheten har gått ut av kroppen. Jeg kjenner nå heller en klarhet i hele kroppen. Det er som om jeg har gått fra fargen grått, til fargene hvitt og lyseblått innvendig. (Vi har lært å bruke farger for å symbolisere fysiske og psykiske følelser i kroppen. Det gjør vi i en liten bit av prosessen (forklarer senere). Jeg synes det var litt fin måte å utrykke de på.)

Det var så mye jeg ville gjøre om jeg ble frisk/bedre, og nå ble det mye på en gang. Som sagt, har jeg vært ute av huset hver dag siden jeg kom hjem. Det er utrolig, men sant. På kveldene har jeg vært trøtt og utslitt, og sovnet i det hodet traff puta. Jeg har sovet som en stein. Det har faktisk vært deilig å være trøtt og kjenne søvnen gripe taket.

Fikk tatt bilder et par av dagene fra uka som er gått;

Torsdag var jeg ute på og spiste på restaurant med venninner .

Fredag - klar for badering!:D Hadde et løfte til meg selv om å gjøre dette om jeg ble god i formen etter LP. Med 15 grader i sjøen, var jeg litt glad vi hadde våtdrakta

.

Gøyeste jeg har gjort på lenge! Jeg klarte å holde meg tørr helt til jeg skulle gå tilbake fra ringen og over i båten..:P

Så var det GOKARTING med størebrødrene samme kvelden. Jan Fredrik (mellomste storebror) var på besøk fra Oslo. Endelig kunne vi finne på litt moro sammen igjen :). Det var ganske stas.

Til slutt dro vi ut for å spise, og feire litt

(P.S : Prøv å overse min mors intense blikk. Hun har en tendens til å lukke øynene når flashen brukes, men skulle her bevise at det ikke var tilfellet.)

Som dere ser, har jeg gjort mye og hatt en utrolig uke siden jeg kom hjem. Har brukt prosessen mye hver dag. Et par av dagene, var det nesten det eneste jeg gjorde følte jeg. Enten har jeg gjort de fysiske øvelsene samtidig som de mentale, eller bare gått gjennom den i hodet når jeg har kjent at jeg ikke er 100%. Enda er det ikke tilstrekkelig å kun gjøre prosessen mentalt for meg. Jeg må gjøre de fysiske øvelsene også for å få full effekt. Jo mer jeg gjør de fysiske øvelsene, desto lettere og mer effektivt blir det å bare gjøre prosessen mentalt. Det er hvertfall min erfaring.

Uansett, så må man være ganske motivert og dedikert for å få de resultatene en vil ha. Man trener hjernen, på samme måte som man trener en muskel. En får ikke stramme og spenstige muskler av å bare gjøre et par-tre repetisjoner. Det gjelder å ikke gi opp. Vær iherdig og konsekvent. Noen ganger sier jeg til meg selv; skal jeg nøye meg med “greit nok”, eller gjøre prosessen enda en gang? En del av meg sier; “ORKER IKKE ÉN GANG TIL!”, mens den irriterende fornuften forteller meg at det er dette som er veien tilbake til livet, om det er dit jeg vil.

Veien kan være tøff for noen, lett for andre. Til syvende og sist er det viktigste å huske på at dersom andre har klart det, kan du og! (selv hvor klisjé det høres ut )! Alle med en normal hjerne (dvs. uten hjernefeil/skade) har akkurat den samme sammensetning av kjemiske stoffer og “annet tukleri” :P. Dermed har vi alle, i følge LP-trenere/P.Parker, like godt utgangspunkt for LP.

I løpet av neste uke skal jeg få fortalt hva prosessen er og hva som skjer på kurset. For å døyve noe av nysgjerrigheten i mellomtiden, kan jeg bare kort si at det er seminarer i tre-fire timer hver dag, i 3 dager. 2/3 av tiden, har det vært som en intim (lite klasserom/få mennesker) forelesning, hvor man lærer om kroppen og hjernens “samarbeid”, kroppspråk, og hvordan vi selv sitter i førersetet når det gjelder vårt eget liv og helse. Den resterende tiden går treneren gjennom prosessen sammen med oss, steg for steg slik at vi lærer hvordan vi skal gjøre den riktig.

Til slutt, takk for kommentarer. Kjempe gøy at dere følger med, og gir tilbakemelding på det jeg skriver! Det er utrolig motiverende, både for bloggeskrivingen, men også for at jeg selv skal holde meg i skinnet, og stå på med prosessen! Takk alle sammen!:)

Del dette

Hei alle sammen!!

FuN. 95% !!!

Da var jeg tilbake i Norge! Jeg har en million forskjellige tanker og følelser i kroppen nå. Jeg kan med glede fortelle dere at The Lightning Process har hjulpet meg mer enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Jeg føler jeg har fått et utrolig verktøy som jeg kan bruke hele livet mitt. De tre dagene jeg var på seminar lærte jeg mye om hvordan hjernen og kroppen påvirker hverandre, og hvor stor innflytelse vi faktisk kan ha over følelser, tanker og sinnsstemning!

Grunnen til at jeg ikke er 100% enda, er at jeg trenger å jobbe med prosessen hjemme etter jeg har kommet hjem. Fikk ikke tid til å gjøre det så mye der, fordi jeg va ute og fartet i London fra morgen til kveld!

Jeg er enda i trening. Det er veldig komplisert å forklare, men jeg holder selvsagt mitt ord, og skal skrive dagbok om hva som skjedde, og hva vi lærte de 3 dagene på kurset. Jeg må likevel be dere smøre dere med bitteli tt tålmodighet. De neste dagene nå vil jeg bare jobbe med prosessen selv, og sette meg enda mer inn i det. Som sagt, har jeg lært litt om hvordan hjernen fungerer, og vet at det å skrive på denne bloggen, gir assosiasjoner som ikke er så heldig for meg. Dere som har tatt LP-kurs, skjønner ha jeg mener Dere andre, jeg skal snart forklare mer. Hang in there!

Jeg har hvertfall fått tilbake livet mitt(!), og kan bruke dette verktøyet til å gjøre det enda bedre enn det noen gang har vært. Veldig spennende, og gøy å tenke på. Jeg skal fortelle mer om prosessen i løpet av uka!

Her er noen bilder fra turen, som bevis på hva LP gjorde med meg:

Men først, et før-bilde:

(Første og siste gang jeg legger ut et så fælt bilde av meg selv. Alt for bloggen!;) )

(Dagen før avreise)

SÅ:

(På kvelden etter første dagen på kurs. Ute og spiste på italiensk restaurant. )

(Dag 2, etter kurset. På vei til restaurant i Chinatown. Yrende folkeliv, og herlig atmosfære!:))

(Dag 3, etter kurset. Vi møtte Jim Carrey,Shrek, Sean Connery, The Beatles og mange andre venner på Madame Tussauds<3 )

(Lørdag, Dag 4. Utenfor Buckingham Palace. Fikk med oss “Change of guards”! Merk at det flagges - Dronningen var hjemme:))

(Meg og min Mor. Vi måtte bytte på å balansere på muren, for å kunne se over folkemengden)

(Dag 4, på vei hjem, etter en lang dag med shopping, Cafèer, og Dronningbesøk)

.

(Dag 5- Søndag = TURISTER. London Eye og Sightseeingtour!)

Som dere kanskje har skjønt innen nå.. The Lightning Process har virkelig funket!:D

Del dette

FuN. 22%

Vel, da gjenstår det bare å vinke farvel til alle sammen. Flyet letter fra Torp i morgen ca kl 10. Derfor må vi stå opp i natt kl 03:00 (leggetid for meg) for rekke det, ettersom det tar ca 4 timer fra utgangsdøra her hjemme til innsjekkingsskranken i Sandefjord. Akk, og stønn. Det var altså min kjære “vi-tar-alt-på-sparket-og-i-siste-lita-far” som ordnet det så fint og beleilig for oss. “Heilt tåpp det!”

Men altså, ettersom jeg da trenger 1000 timer søvn for å orke å gjøre noe som helst, tar jeg et par Imovane (sovepiller) i 19-tiden. Glad jeg kan det. Alternativet hadde vært å “døgne”, og da hadde jeg jo vært helt ubrukelig, og sikkert ligget som en vaskeklut over setene.

Anyways. Detta blir spennans. Gleder meg til å komme tilbake til London også. Om jeg blir bedre, får jeg jo en aldri så liten storby-ferie i samme slengen. Er tilbake i Norge neste søndag (10/08) !

For de som lurer, er dette LP- timeplanen min:

Wednesday: 4 pm – 8 pm (approximate finish times)
Thursday: 2 pm – 6 pm
Friday: 9.30am – 1.pm

(merk hvordan det er tilrettelagt for ME-syke og hvordan de går ut ifra at vi blir bedre:))

Skal prøve å ta masse bilder, som jeg kan legge ut når jeg kommer hjem.

See you “on the other side”!

*Vinke*

Del dette

1 UKE IGJEN…

FuN. 14%

Om én uke på denne tiden er jeg på kurs i London!

Har virkelig en følelse av “skrekkblandet fryd” :

Skrekken: Noen av de siste dagene har jeg ikke vært god, og jeg har lurt på hvordan i all verden jeg skal klare dette. Når jeg ikke klarer å reise meg for å hente et glass vann en gang, hvordan skal jeg klare en hel dag med reising, spenning, støy og stress? Bare å gå gjennom sikkerhetskontrollen, gruer jeg meg til. For ikke å snakke om køene jeg må stå i, gate-utgangen jeg må gå til, flyduringen på flyet, alle menneskene og inntrykkene overalt, og taxien jeg må komme meg til utenfor Stansted(flyplassen). Og etter en hel dag med dette, skal jeg opp neste dag og komme meg til seminaret. Alle med ME vil forstå hvor umenneskelig slitsomt alt dette kan komme til å bli..

.

Fryden: Jeg er på vei til å bli FRISK(ere)!! Dette kommer nok til å være noe av det mest spennende og lærerike jeg har vært med på i hele mitt liv. Dette er den såkalte “veien ut av ME”, og selv om den blir litt røff i begynnelsen så er jeg veldig sikker på at siste delen blir lettere enn noen vei har vært på lenge! Etter hva jeg har lest og lært om LP, kommer jeg jo til å føle meg bedre allerede etter første dagen, så jeg trenger ikke å tenke på “straffen”/utmattelsen jeg får etter all reisingen.

Noen synes kanskje jeg har litt høye forventninger, men jeg lar meg selv få det, selv om ingenting er garantert. Dersom dette ikke går, blir fallet høyt og skuffelsen stor. Det får den heller bli, og jeg får takle det der og da.

‘Akkurat nå vil jeg heller tro at forventningene kan gagne meg. Det er jo blant annet det Placeboeffekten går ut på!

Del dette

Dette ble et langt inlegg. Sorry guys. 

FuN. 23%

Jeg har skrevet ned notater fra foredraget av Phil Parker (som er “hjernen” bak The Lightning Process). Det var filmet, og man kunne få kjøpt det på DVD.  Dette er et veldig interessant foredrag for de som er nysgjerrige på teorien bak The Lightning Process. 

Jeg har skrevet det litt i stikkordform (notater), og jeg beklager på forhånd alle skrivefeil, og dersom det ble litt rotete og uoversiktlig. Jeg har skrevet nesten ordrett hva han har sagt, og oversatt, og har ikke hatt ork til å finkjemme det så veldig. 

(Merk: Der det står “Phil:/P.Parker:” før en setning betyr at det er direkte sitat av det han sa. Merk også at tegnet “>” betyr generelt “fører til”. )

Bildet til høyre er av Phil Parker og Maxine Henk (som er treneren min i London).

VEIEN INN OG UT AV M.E

<<<<<<<<<<>>>>>>>>>>

LP (Les: The Lightning Process) kan brukes på flere områder. Prosessen kan brukes på angst, depresjon, anhengigheter, insomnia, sceneskrekk, og overvekt .

M.E, CFS, PVS og Fibromyalgia, blir i denne sammenheng, sett på som samme type lidelser, hvor alle får like bra respons ved å bruke LP.
Disse er en gruppe sykdommer som alle har en usikker og variert årsak. Ingen av dem gir god respons på behandling eller terapi.

Myter om M.E:

*Det er liten sjans for å bli frisk

*Ingen behandling virker bra eller vedvarer.

* Du kan ikke blir frisk fort.

*Ingen vet helt hva som egentlig skjer, og hvordan man kan bli frisk.

*Dersom man blir frisk, er det sårbart, og varer som regel ikke lenge.

*Tilbakefall er vanlig.

*Hvis noen sier noe annet enn disse tingene, må de ta feil, eller så lyver de.

Phil: Alt dette er fullstendig usant!

Det er fakta en må se på, basert på deres (LP-trenere) erfaring:

-uansett : hvor gammel du er

-hvor lenge du har hatt det

-hvor hardt du er rammet

-hvor mange ulike syptomer du har ,

-> Er det mulig å blir raskt, helt og fullstendig frisk fra M.E.
(Dette sier de basert på hvor mange tusen personer de nå har sett bli helt friske av M.E)

De sier dette med sikkerhet fordi de har sett med egne øyne alle mulige grupper av mennesker som har blitt friske. Fra 7 år til 87 år, rike og fattige, med og uten jobb, mildt og hardt rammet. Lyd/Lys sensitive og kjemiske sensitive, menn og kvinner. Sett mennesker som har hatt det i 3 måneder, og som har hatt det i 60 år. De har sett dem alle, og de får alle lik respons på LP.

Hva er årsaken til at man får M.E?
Phil: Det er i følge legene, mange årsaker; deriblant vaksiner, kirurgisk operasjon, kyssesyka, reaksjon på kjemiske stoffer, følelsesbetinget stress, og Borreliose.
Uansett hvordan det begynner, så leder det til M.E.

Phil Pakers vei frem til LP:

Han begynte å jobbe med personer som var rammet av Kronisk Utmattelsessyndrom. Han klarte ikke gjøre noe med det uansett hva han gjorde av osteopati, akupunktur og lignende. Han ville ikke jobbe med dette mer, da han ikke klarte å hjelpe dem.

P.Parker var kjent for å jobbe med folk med personlige  problemer, som stod fast i livet. Han hjalp folk med depresjon, angst, fobier, spiseforstyrrelser osv, og han fikk gode resultater med hans måter. Noen få gikk det likevel ikke med. Og han ville finne ut hva som var forskjellen på de som ble friskere og de som ikke ble. Dermed satt han sammen ulike øvelser og verktøy som han senere navnga The Lightning Process (fordi det ga raske resultater, og man ble frisk i løpet av dager),
Han trente begge gruppene og fikk med denne teknikken bra resultater på disse som slet depresjon, forlenget sorg, spiseforstyrrelser, fobier, angst, osv.

Han aviste de som ville ha hjelp til kronisk utmattelse, M.E og lignende sykdommer. Han tenkte det ville ødelegge hans gode statistikker, da han tidligere hadde mislykkes i å denne gruppen.

En pasient ville likevel prøve, og maste på Phil Parker om å hjelpe han. Parker gikk til slutt med på å prøve, og det viste seg at pasienten ble frisk, og fortsatte å være frisk, lenge etter han hadde anvendt denne teknikken. Phil Parker ble veldig “intrigued”/fascinert av dette. Derfor prøvde han teknikken på 6 andre med samme diagnose uten å garantere dem noe. Alle 6 ble helt friske, og fortsatte å være det. Flere og flere fikk høre om dette, og slik ble LP kjent. Prosessen/teknikken var egentlig designet for mennesker som var fastlåste i livet, og ikke kunne få de forandringene de ville ha. M.E-syke ga tilfeldigvis et bra respond til LP!

THE LIGHTNING PROCESS:

Hva er det?! Hva er det egentlig den går ut på?

Parker går ikke i detalj om prosessen (og det er dette som gjør at mange mistenkeliggjør ham). Grunnen til det er at den er veldig komplisert å forklare, det vil ta lang tid, og mye arbeid fra publikum for å sette seg inn i den helt.

(Dersom du er nysgjerrig, og ikke klarer å vente til jeg forteller om mine erfaringer fra kurset, så er denne bloggen noe alla min, hvor en med M.E forteller om hva han opplevde i løpet av de tre dagene.)

Det tar altså 3 dager med seminarer og hjelp fra utdannede trenere før kursdeltagere forstår, og kan teknikken helt.
Den er basert på hvordan kroppen og sinnet påvirker hverandre. Grunnen til at han heller ikke bare forteller hvilke øvelser og teknikker de bruker, eller gir ut en egen bok (selvhjelpsbok) så folk kan bruke denne teknikken hjemme, er at man trenger en coach som kan se dine “blindspots”. En som er trent opp til å hjelpe deg å gjøre det riktig, og holde deg på rett spor. Suksessraten vil trolig ikke være høy om man skulle gjort dette på egenhånd i sitt eget hjem. Guidingen er nødvendig.

Men dette er hva LP går ut på, i grove trekk:

Parker deler LP opp i 2 faser:

Fase 1(Seminarer):

“Oppdagelse og Forandring”

På seminarene lærer man:

Om tro (beliefs) og trosystemene våre, og hva de gjør med oss.
P.Parker: “Vet vi  egentlig hvor stor kraft det har på oss og livet vårt?”
Vi kan påvirke vår egen helse i større grad enn vi tror. Det er vanlig å tenke at vi kan påvirke helsen ved å spise sunt, trene, og holde oss unna sigaretter,eller ta forbehold, men at større innflytelse enn det kan vi ikke ha på helsen.

Phil: “Er dette sant?”

Dette er en såkalt “belief”/tro mange har. Vi tror vi ikke kan påvirke fysiologien i veldig stor grad utenom medisiner og eksterne hjelpemidler.

P.Parker: “Du har mer innflytelse enn du tror.”

(Tenk f.eks på Placebo -effekten, hvor det til og med har hendt at gruppen som tok placebopillen, har blitt bedre enn de som tok selve medisinen.)

På seminarene læres det om:

-Indre dialog- er den konstruktiv eller destruktiv? (Oftest er den destruktiv)
-Fysisk holdning, som påvirker helt ned til cellenivå.
-Forventninger om hva som kommer til å skje. Vi forbereder vår fysiologi.
-Lærer om forskjell på å ta ansvar for vår helse, og bli beskyldt for den.

Fase 2:
(Lærer å bruke teknikken)

-Hvordan forandre på det som er feil?
-Hvordan gjøre kompliserte ting, lett?
-Vi lærer å dramatisk forandre vårt perspektiv og fokus når vi må.

IS IT ALL IN THE MIND?

P.Parker: “NO!!”

Abolutt ikke! Det er en reel fysisk sykdom som påvirker nesten alle system i kroppen din.

Noen svarer da: “Men det måå jo være en psykisk sykdom, siden du blir så fort frisk.”

P.Parker peker da på hvordan folk kan bli friske av ryggsmerter, feber, influensainfeksjoner, og magesmerter i løpet av noen få dager. Dette betyr ikke at det bare var psykisk, og at alt bare var i hodet på dem. Selv om du blir fort frisk, trenger det ikke å bety at det kun var psykisk.

P.Parker: “Hvis man tenker over det, så er vel følelsesmessige/mentale problemer noe av det som kan vare lengst?”

CFS er det medisinske tilfelle som aller mest viser den uløste konflikten mellom mekanikk i kroppen og “biophysical construct of illness”. (Kom ikke på noe god oversettelse)
I følge Phil Parker ser moderne medisin for smått på noe som er et større problem.

FYSIOLOGI

M.E er en sykdom somgår ut over flere system i kroppen din :

M.E påvirker hele nervesystemet, det perifere nervesystemet, som styrer det vi ikke har kontroll over. F.eks hvor fort vi fordøyer, hvor raskt hjertet slår, kroppstemperatur, osv.

Adrenalinloop og stress:

Folk forbinder ofte begrepet “stress” med emosjonelt stress (tidsklemme, skilsmisser, sorg, jobbpress, osv).
Det finnes og mange definisjoner på dette ordet.
P.Parker bruker definisjonen; “Stress = alt kroppen må skape en respons på.” F.eks : biestikk, traume, infeksjon, forandringer i lufttemperatur, osv. Kroppen må respondere på alle disse hendelsene.

Ytterste stressreaksjon/respons : Overlevelse.
Hva skjer med/i kroppen i en slik situasjon?

Eksempel:

>Det møter på en tiger, som plutselig står rett foran deg.
>Du får panikk. Du må sloss, eller flykte, og får en såkalt “flight/fight- respons”.

Hvilke hormoner skaper denne responsen? = > Adrenalin hormoner.
(Adrenalin gir en massiv respons. En mor kan f.eks løfte en bil for å redde barnet sitt som ligger fastklemt under. )

Hva gjør dette med kroppen? Hva trenger vi av kroppen?

> Vi forbereder oss automatisk på kamp:
>Vi trenger muskler (Lem -muskler).

For å jobbe trenger musklene sukker, oksygen, og må skille ut avfallstoffer, for stadig å kunne ta inn ny tilførsel av sukker og oksygen.

Altså trenger vi mye sukker og oksygen, dersom vi skal klare å flykte eller sloss mot denne tigeren.

For å få mer sukker til musklene, ville det neppe hjulpet å drikke en Cola. Hvorfor? Fordi hele responsforløpet tar kort tid. Kroppen “stjeler” energi fra andre system i kroppen og bruker alt på refleksene/musklene.

Dette kan kroppen gjøre fordi du ikke er lenge i fight/flight -modus. Enten klarer man å komme seg unna tigeren, eller så blir du eller den drept når du sloss med den.

For å få mye og rask tilførsel av sukker og oksygen til musklene, må blodet pumpes ut fortere. Du får rask hjertebank og pulsen øker.

Når du skal sloss eller flykte, styres du av reflekser, og kroppen har som sagt en evne til å “slå av” systemer i kroppen som den ikke trenger der og da, for å dermed kunne bruke all energi på forsvar eller flukt.

Hvilke system trenger du ikke?

Du trenger ikke “sløse energi” på å fordøye mat, sove, eller tenke konstruktivt. Du styres av reflekser og “blir mindre smart”. Du har heller ikke bruk for immunforsvarsystemet, eller at kroppen helbreder seg selv. Det kan den gjøre senere om du overlever.

OND SIRKEL:

Annen stress-situasjon:

Årsak(er) til M.E er omdiskutert, men sykdomshistoriene til de fleste med M.E inkluderer som regel en eller flere stresssituasjoner kroppen har vært utsatt for (som f.eks Kyssesyke, kirurgiske operasjoner, kjemiske stoffer, traumer, Borreliose, sorg m.fl)

Uansett hvs som har skjedd, så har det ført til at M.E starter.

Du har M.E uten å vite det > du opplever symptomer> søker hjelp> legen sier f.eks “prøv disse pillene”> du blir ikke bedre av pillene.

Det blir heller verre/mer sliten> Dette skaper stress (ikke nødvendigvis bevisst), siden du opplever noe er galt og du blir ikke bedre > stress > utskillelse av adrenalin kortisol> Disse hormonene (som forklart ovenfor) gjør at kroppen er i flight/fight-modus  i større eller mindre grad, alt etter hvor mye adrenalin som skilles ut.

Du opplever dermed dårligere fokusering/hukommelse/konsentrasjon, dårlig søvn, dårligere fordøyelsessystem, dårlig immunforsvar, helbredeingsystemet fungerer ikke veldig bra > vi blir evt. syke/får et virus i kroppen> symptomene blir sterkere/flere> søker mer hjelp > får mindre forandring > mer stress fysisk og emosjonelt.

For eksempel prøver noen å forandre kosten for å bli bedre. Dette hjelper ikke.. Hvorfor ??
> Fordi Fordøyelsessystemet fungerer ikke optimalt..! (Adrenalinet gjør at fodøyelsessystemet blir frastjålet “fokus”, og dermed fungerer dårligere)

(Adrenalinet blir som en gift for kroppen i store mengder, og M.E syke har et høyere adrenalinnivå i kroppen, enn hva som er normalt. Det er også blitt gjort eksperiment som viser at M.E syke skilller ut mer adrenalin i stressituasjoner enn andre. Det er og blitt sagt at M.E syke har en slags “adrenalin-hikke”, hvor utskillelsen av hormonet har hengt seg opp. Binyrene (som skiller ut adrenalin) er svært reduserte.)

Dette påvirker som sagt alle system i kroppen.

For å gjøre det enklere å forstå, bruker Parker en slags “Fabrikk -analogi” for å forklare hva som skjer i musklene:

Tenk deg at du skal kjøre gjennom en tunnel, men i andre enden av tunnelen, har en bil krasjet med en elg. Dette skaper kø, og du kommer derfor ikke gjennom tunellen.
Dette kan man sammenlignes med prosessene som nå skjer i musklene.

Immunsystemet (som er svekket) bærer ikke vekk avfallstoffene i musklene, og det hoper seg opp. Ny tilførsel av sukker og oksygen kommer ikke frem.

Hva skjer når muskelen ikke får ny tilførsel, og den blir spurt om å jobbe?

–> Den switcher fra “Airobic resparation” til “Anarobic resparation”.

Fravær av oksygen fører til at vi produserer et annet stoff som blir dannet i musklene > nemlig, melkesyre (lactic acid). Dette stoffet er giftig, og kan bare bli tolerert i musklene i et visst tidsrom, før cellene ikke klarer å produsere mer og begynner å svikte. Cellene slutter å fungere ( Phil: “cells suspend function” ).

Du har veldig mye muskler i kroppen, og tenk deg at en tredjedel av disse begynner å svikte. Du skal gå opp trappa. Hvor tungt tror du det blir? Man er trøtt og har vondt. Blir om å ta ut lufta av sykkehjul. (Se siste avsnitt av “Mariannes boble“)

Hvordan får dette deg til å føle deg? Glad?
Nei, du blir litt stresset av å ha denne dårlige funksjonen. Mer stress > mindre utskilling av avfallstoffene > flere muskler slutter å fungere> dårligere funksjon > Mer stress.

Det blir en ond sirkel.

GODE NYHETER:

LP får deg over på en GOD sirkel:

Når man finner en vei ut av denne sirkelen kan det gå veldig fort fordi kroppen har en utrolig måte å helbrede seg selv på.

LP = “Well designed set of tools”, som hjelper M.E syke. LP klarer å skape forandring. Ved å bruke prosessen opplever du suksess. De syke ser fremskritt. De klarer småting de ikke har klart så lenge de har vært syke.  Bare at de orker å ta noen få steg ut av rullestolen, eller gå en time i parken. Det det gir suksessfølelse (”motgift” til stress) –> helbreding –> stressirkelen begynner å avta –> bedre konsentrasjon, bedre fordøyelse, bedre søvn –> helbreding > forbedrer sentralnervesystemet — > Følelse av kontroll (fordi du føler du klarer å gjøre noe med problemene). Du er over i en god sirkel.

P.Parker: “Vi har mye mer innflytelse over vår fysiologi enn mange av oss tror.” (Bare tenk på Placebo-effekten)

LP bruker på en måte Placebo-effekten bevisst (tror jeg).

Parker viser til andre legers arbeid på akkurat dette, som viser hvordan og hvorfor disse forandringene kan skje så fort.

LP -”klinikken” ser 1000 mennesker i England i året. De siste 2-3 månedene har 77 % av klientene vært norske.

OPPSUMMERING

M.E er en multisystem -sykdom hvor det hovedsaklig er immunesystemet, det nevrologiske systemet, det hormonelle systemet og musklene som blir rammet.

LP sier det er helt mulig å bli raskt og helt frisk fra denne sykdommen.
PPLP er en trening som gir et sett av velldesignede verktøy som gir individet mulighet til å legge sykdommen bak seg.

Man er selv ansvarlig for å bruke denne teknikken gjennom, og etter kurset for å få resultatene en vil ha.

NOE DU LURER PÅ, IKKE HELT SKJØNTE, ELLER SYNES VAR LITT KRONGLETE FORKLART? BARE LEGG IGJEN KOMMETAR UNDER INNLEGGET, SÅ SKAL JEG SVARE ELLER OPPKLARE SÅ GODT JEG KAN

Del dette

Bonsoir

FuN. 19%

Motet er kommet seg litt igjen. Jeg har oppsøkt flere suksesshistorier om LP (les: Lightning Process), og har bl.a lest mer om hva det går ut på, osv. Er nesten det eneste jeg tenker på for tiden. My sweet exit.

…Gleder meg, men gruer meg jo litt og. Det kommer til å bli litt stressende med reising, “and all the anticipation”.
Men aller mest gleder jeg meg. Spent på å se hva som skjer med meg i lpet av de dagene, og jeg gleder meg til å lære mer om dette. Har virkelig fått øynene opp for New Age og alternative behandlingsmetoder. They are on to something.

Fant et innlegg om Lightning Process som gikk på Nrk Nett-TV (Puls), hvor det bl.a er intervju med ei bergensjente som har vært gjennom kurset, og blitt frisk.. Sånt liår vi vedu:

http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/hordaland/verdi/46840

Bare så dere vet, så har jeg aldri vært en av de som har følt meg presset til å gjøre dette, som de sier i innslaget. Det er heller motsatt. Dette har jeg lenge hatt lyst til.

Ps; Dere får unnskylde mine engelske uttrykk her og der. Noen ganger er engelske ord og uttrykk mye mer omfattende, passende og presise enn de labre norske. Enten det, eller så har jeg bare fått et fattigere ordforråd på norsk, etter å ha sett ALT for mye på engelske/amerikanske TV-serier.lols.

Del dette

Good morning,
FuN. 20%

Hvilken gledens dag! Jeg ble endelig oppringt av en practitioner fra Lightning Process. Hun spurte meg en del spørsmål som gikk ut på hvorvidt jeg var klar for dette treningsopplegget, og tydeligvis var jeg klar, og ble “accepted on to the course” som hun sa. Yeeey!

Dette er min practitioner/trainer:
Maxine Henk

Kurset begynner i London 6. august, og varer som sagt 3 dager.
Hun fortalte meg blant annet at jeg måtte være forberedt på det kunne være litt som en “Boot Camp“.
Hun spurte meg også om jeg var klar for å forandre meg, og mine forhold til andre. Kanskje kommer jeg hjem sterkere enn jeg noen gang har vært:) Håper det.

Gleder meg til å bli frisk!

Del dette

Hei verden! (Eller alle norsktalende i verden!)

Jeg har M.E som jeg tror kommer tydelig frem av bloggtittelen. Jeg har bodd hjemme hos mine foreldre i snart et helt år, og holder nå på å gå på veggene. Derfor måtte jeg komme på nye nytt jeg kunne gjøre og bryne meg litt på mens jeg venter på min prøveløslatelse. Jeg tenkte også at dette var en fin måte for venner og familie å kunne få et innblikk i hvordan min tilværelse med M.E egentlig er og evt. for dere som bare lurer på hvordan det går . Er jo og en veldig fin måte for meg å bare prate om meg selv på. Pleie egoet litt.

I denne bloggen vil jeg hovedsaklig skrive om hvordan hverdagen med Myalgisk Encefalopati er for meg, og hva som skjer med meg videre. Derfor har jeg kalt den Mariannes M.E. En annen grunn til at jeg starter en blogg nå, er fordi jeg har sendt en søknad til et kurs som holdes i London, og heter Lightning Process (http://www.lightningprocess.com), hvor flere har blitt friske av M.E. Er også mange nordmenn som har vært der, og kommet hjem friske, så jeg håper dette er noe som kan hjelpe for meg og.

Evt. kan de som ønsker da følge min progresjon mot en forhåpentligvis bedre og M.E -fri tilværelse (Må være optimist.)

For hvert blogginnlegg skal jeg også sette et %-tall fra 1-100, som indikerer et slags energinivå. Det har hvertfall vært en veldig grei måte for meg å si hvordan jeg har det når folk lurer på hvilken vei det går. Jeg kaller dette “funksjonsnivået” mitt (FuN). 3% = sengeliggende, lys/lyd -sky, totalt utmattet,orker ikke snakke med noen. 100% = Helt frisk, masse energi, er i jobb/skole, trener, er sosial, osv. For eksempel i dag, er FuN. på ca 27% (orker lage egen mat, og se på tv, men ikke så mye mer enn det).

Vel, det var første innlegg. Orker ikke skrive mer i dag. Legg veldig gjerne igjen kommentarer . Gøy å se hvem som er innom

Takk for at du tok deg tid til å lese,

Nighty night

Del dette