Hei igjen!

Tusen takk for kommentarer. Det er virkelig hyggelig at så mange av dere følger med på meg!

Beklager at jeg ikke har skrevet på en stund. Jeg har ikke helt visst hva jeg skulle skrive, ettersom jeg ikke har så mye nytt å komme med. Men jeg kan uansett gi en liten oppdatering

Nå er det faktisk over ett år siden jeg tok kurset i London. 1 år, og 2 måneder snart.

Jeg kan si at jeg er mye bedre enn jeg var for ett år siden, og jeg tror ikke jeg ville vært tilbake i Bergen og igang med studier igjen, hade det ikke vært for LP. Antageligvis ville jeg enda ligget hjemme på sofaen til mine foreldre i Krsand, vært relativt ensom, og ferdig med å se alt som var av serier og filmer!

Nå er jeg som sagt tilbake i Bergen, og fortsetter med deltidstudie i sosiologi. Dvs, jeg tar ett emne pr. semester, som teller 15 studiepoeng.

Nå får jeg derfor 50% støtte fra Nav og 50% lån/stipend. Dermed har jeg samme inntekt som fulltidsstudenter (uten deltidsjobb), og er veldig glad for denne ordningen. En liten økonomi må til når jeg skal betale husleie, mat og diverse nødvendigheter som er kjedelig å bruke penger på.

For de av dere som husker/har lest hvordan jeg brukte funksjonsnivå (FuN) for å vise hvordan jeg lå an “m.e-messig”, kan jeg si at jeg nå varierer mellom 50%-70%. Har av og til nedturer til 30%, og oppturer til 90%.

Ellers bor jeg i et kollektiv sammen med to andre. Tidvis må jeg trekke meg inn på rommet og være for meg selv, men er jevnt over mye mer sosial enn jeg har vært på lenge. Det er jeg veldig glad for!

Jeg gjør LP når jeg trenger det mest, men ikke så konsekvent som jeg burde. Likevel aksepterer jeg hvordan det er og tar, som Katrine skriver om i kommentarfeltet på forrige innlegg, det hele i mitt tempo ved å ikke legge forventningene til meg selv altfor høyt.

Som konklusjon kan jeg si at det humper og går, mener er bedre dette semesteret enn jeg var i forrige.

Her har dere meg på fest i leiligheten vi bor i:

Ha en koselig høsttid alle sammen!

Del dette

Hei alle sammen

Nå er høsten her med all dens karakter og budskap. Regn, blader, fine farger og forkjølelser alle veier.

For første gang på veldig lenge har jeg selv blitt forkjøla. Hele forrige snørr-sesong var jeg bare inne og godt skjermet, men denne gangen har jeg utsatt meg selv for både hosting, nysing og andre former for dråpesmitte der ute i det fri.

Grunnen til at jeg synes en aldri så simpel forkjølelse er noe å fortelle om, er jo fordi jeg merker litt hvordan det er å være sliten i kroppen igjen, og generelt noen hakk lenger ned på funksjonsnivået. Er rart, og jeg merker at jeg er litt oppmerksom på hvordan jeg føler meg til en hver tid.

Hva som var “normalt sliten” og hva som var “ME-slitenhet”, var litt vanskelig å skille i begynnelsen. Vi lærte om dette på kurset, hvor vi ble fortalt at vi ganske raskt ville lære oss forskjellen.

Parker forklarer på oppfølgings-cd’en hvordan vi ved å trene/bruke prosessen konsekvent, vil oppleve at den etterhvert skjer automatisk. Det kan sammenlignes litt med å lære å sykle. Vi kan føle vi mestrer det bra, men likevel vil det komme humper, og svinger, hvor vi må skjerpe konsentrasjonen , og lære hvordan vi skal takle. Forkjølelsen er en liten hump, hvor jeg må holde hendene godt festet på styret. 

ME-syke har en tendens til å følge veldig med på seg selv i forhold til symptomer har jeg lært (og merket). Da vi var på kurset husker jeg Maxine snakket om nettopp dette og forberedte oss på at det var helt normalt å bli syk av og til. De som tidligere har hatt ME, kan finne på å bli litt engstelige, da bl.a noe av den slitenheten som kan komme med forkjølelse, vil minne om ME.

Jeg er glad vi snakket om dette på kurset, for hvis ikke hadde jeg kanskje gått i den fellen av å tro at noe var gæli. Nå tar jeg det med knusende ro, og vet at det går over like raskt for meg som for alle andre.

Det er faktisk litt gøy å være “helt vanlig syk”

Del dette

1 UKE IGJEN…

FuN. 14%

Om én uke på denne tiden er jeg på kurs i London!

Har virkelig en følelse av “skrekkblandet fryd” :

Skrekken: Noen av de siste dagene har jeg ikke vært god, og jeg har lurt på hvordan i all verden jeg skal klare dette. Når jeg ikke klarer å reise meg for å hente et glass vann en gang, hvordan skal jeg klare en hel dag med reising, spenning, støy og stress? Bare å gå gjennom sikkerhetskontrollen, gruer jeg meg til. For ikke å snakke om køene jeg må stå i, gate-utgangen jeg må gå til, flyduringen på flyet, alle menneskene og inntrykkene overalt, og taxien jeg må komme meg til utenfor Stansted(flyplassen). Og etter en hel dag med dette, skal jeg opp neste dag og komme meg til seminaret. Alle med ME vil forstå hvor umenneskelig slitsomt alt dette kan komme til å bli..

.

Fryden: Jeg er på vei til å bli FRISK(ere)!! Dette kommer nok til å være noe av det mest spennende og lærerike jeg har vært med på i hele mitt liv. Dette er den såkalte “veien ut av ME”, og selv om den blir litt røff i begynnelsen så er jeg veldig sikker på at siste delen blir lettere enn noen vei har vært på lenge! Etter hva jeg har lest og lært om LP, kommer jeg jo til å føle meg bedre allerede etter første dagen, så jeg trenger ikke å tenke på “straffen”/utmattelsen jeg får etter all reisingen.

Noen synes kanskje jeg har litt høye forventninger, men jeg lar meg selv få det, selv om ingenting er garantert. Dersom dette ikke går, blir fallet høyt og skuffelsen stor. Det får den heller bli, og jeg får takle det der og da.

‘Akkurat nå vil jeg heller tro at forventningene kan gagne meg. Det er jo blant annet det Placeboeffekten går ut på!

Del dette

Dette ble et langt inlegg. Sorry guys. 

FuN. 23%

Jeg har skrevet ned notater fra foredraget av Phil Parker (som er “hjernen” bak The Lightning Process). Det var filmet, og man kunne få kjøpt det på DVD.  Dette er et veldig interessant foredrag for de som er nysgjerrige på teorien bak The Lightning Process. 

Jeg har skrevet det litt i stikkordform (notater), og jeg beklager på forhånd alle skrivefeil, og dersom det ble litt rotete og uoversiktlig. Jeg har skrevet nesten ordrett hva han har sagt, og oversatt, og har ikke hatt ork til å finkjemme det så veldig. 

(Merk: Der det står “Phil:/P.Parker:” før en setning betyr at det er direkte sitat av det han sa. Merk også at tegnet “>” betyr generelt “fører til”. )

Bildet til høyre er av Phil Parker og Maxine Henk (som er treneren min i London).

VEIEN INN OG UT AV M.E

<<<<<<<<<<>>>>>>>>>>

LP (Les: The Lightning Process) kan brukes på flere områder. Prosessen kan brukes på angst, depresjon, anhengigheter, insomnia, sceneskrekk, og overvekt .

M.E, CFS, PVS og Fibromyalgia, blir i denne sammenheng, sett på som samme type lidelser, hvor alle får like bra respons ved å bruke LP.
Disse er en gruppe sykdommer som alle har en usikker og variert årsak. Ingen av dem gir god respons på behandling eller terapi.

Myter om M.E:

*Det er liten sjans for å bli frisk

*Ingen behandling virker bra eller vedvarer.

* Du kan ikke blir frisk fort.

*Ingen vet helt hva som egentlig skjer, og hvordan man kan bli frisk.

*Dersom man blir frisk, er det sårbart, og varer som regel ikke lenge.

*Tilbakefall er vanlig.

*Hvis noen sier noe annet enn disse tingene, må de ta feil, eller så lyver de.

Phil: Alt dette er fullstendig usant!

Det er fakta en må se på, basert på deres (LP-trenere) erfaring:

-uansett : hvor gammel du er

-hvor lenge du har hatt det

-hvor hardt du er rammet

-hvor mange ulike syptomer du har ,

-> Er det mulig å blir raskt, helt og fullstendig frisk fra M.E.
(Dette sier de basert på hvor mange tusen personer de nå har sett bli helt friske av M.E)

De sier dette med sikkerhet fordi de har sett med egne øyne alle mulige grupper av mennesker som har blitt friske. Fra 7 år til 87 år, rike og fattige, med og uten jobb, mildt og hardt rammet. Lyd/Lys sensitive og kjemiske sensitive, menn og kvinner. Sett mennesker som har hatt det i 3 måneder, og som har hatt det i 60 år. De har sett dem alle, og de får alle lik respons på LP.

Hva er årsaken til at man får M.E?
Phil: Det er i følge legene, mange årsaker; deriblant vaksiner, kirurgisk operasjon, kyssesyka, reaksjon på kjemiske stoffer, følelsesbetinget stress, og Borreliose.
Uansett hvordan det begynner, så leder det til M.E.

Phil Pakers vei frem til LP:

Han begynte å jobbe med personer som var rammet av Kronisk Utmattelsessyndrom. Han klarte ikke gjøre noe med det uansett hva han gjorde av osteopati, akupunktur og lignende. Han ville ikke jobbe med dette mer, da han ikke klarte å hjelpe dem.

P.Parker var kjent for å jobbe med folk med personlige  problemer, som stod fast i livet. Han hjalp folk med depresjon, angst, fobier, spiseforstyrrelser osv, og han fikk gode resultater med hans måter. Noen få gikk det likevel ikke med. Og han ville finne ut hva som var forskjellen på de som ble friskere og de som ikke ble. Dermed satt han sammen ulike øvelser og verktøy som han senere navnga The Lightning Process (fordi det ga raske resultater, og man ble frisk i løpet av dager),
Han trente begge gruppene og fikk med denne teknikken bra resultater på disse som slet depresjon, forlenget sorg, spiseforstyrrelser, fobier, angst, osv.

Han aviste de som ville ha hjelp til kronisk utmattelse, M.E og lignende sykdommer. Han tenkte det ville ødelegge hans gode statistikker, da han tidligere hadde mislykkes i å denne gruppen.

En pasient ville likevel prøve, og maste på Phil Parker om å hjelpe han. Parker gikk til slutt med på å prøve, og det viste seg at pasienten ble frisk, og fortsatte å være frisk, lenge etter han hadde anvendt denne teknikken. Phil Parker ble veldig “intrigued”/fascinert av dette. Derfor prøvde han teknikken på 6 andre med samme diagnose uten å garantere dem noe. Alle 6 ble helt friske, og fortsatte å være det. Flere og flere fikk høre om dette, og slik ble LP kjent. Prosessen/teknikken var egentlig designet for mennesker som var fastlåste i livet, og ikke kunne få de forandringene de ville ha. M.E-syke ga tilfeldigvis et bra respond til LP!

THE LIGHTNING PROCESS:

Hva er det?! Hva er det egentlig den går ut på?

Parker går ikke i detalj om prosessen (og det er dette som gjør at mange mistenkeliggjør ham). Grunnen til det er at den er veldig komplisert å forklare, det vil ta lang tid, og mye arbeid fra publikum for å sette seg inn i den helt.

(Dersom du er nysgjerrig, og ikke klarer å vente til jeg forteller om mine erfaringer fra kurset, så er denne bloggen noe alla min, hvor en med M.E forteller om hva han opplevde i løpet av de tre dagene.)

Det tar altså 3 dager med seminarer og hjelp fra utdannede trenere før kursdeltagere forstår, og kan teknikken helt.
Den er basert på hvordan kroppen og sinnet påvirker hverandre. Grunnen til at han heller ikke bare forteller hvilke øvelser og teknikker de bruker, eller gir ut en egen bok (selvhjelpsbok) så folk kan bruke denne teknikken hjemme, er at man trenger en coach som kan se dine “blindspots”. En som er trent opp til å hjelpe deg å gjøre det riktig, og holde deg på rett spor. Suksessraten vil trolig ikke være høy om man skulle gjort dette på egenhånd i sitt eget hjem. Guidingen er nødvendig.

Men dette er hva LP går ut på, i grove trekk:

Parker deler LP opp i 2 faser:

Fase 1(Seminarer):

“Oppdagelse og Forandring”

På seminarene lærer man:

Om tro (beliefs) og trosystemene våre, og hva de gjør med oss.
P.Parker: “Vet vi  egentlig hvor stor kraft det har på oss og livet vårt?”
Vi kan påvirke vår egen helse i større grad enn vi tror. Det er vanlig å tenke at vi kan påvirke helsen ved å spise sunt, trene, og holde oss unna sigaretter,eller ta forbehold, men at større innflytelse enn det kan vi ikke ha på helsen.

Phil: “Er dette sant?”

Dette er en såkalt “belief”/tro mange har. Vi tror vi ikke kan påvirke fysiologien i veldig stor grad utenom medisiner og eksterne hjelpemidler.

P.Parker: “Du har mer innflytelse enn du tror.”

(Tenk f.eks på Placebo -effekten, hvor det til og med har hendt at gruppen som tok placebopillen, har blitt bedre enn de som tok selve medisinen.)

På seminarene læres det om:

-Indre dialog- er den konstruktiv eller destruktiv? (Oftest er den destruktiv)
-Fysisk holdning, som påvirker helt ned til cellenivå.
-Forventninger om hva som kommer til å skje. Vi forbereder vår fysiologi.
-Lærer om forskjell på å ta ansvar for vår helse, og bli beskyldt for den.

Fase 2:
(Lærer å bruke teknikken)

-Hvordan forandre på det som er feil?
-Hvordan gjøre kompliserte ting, lett?
-Vi lærer å dramatisk forandre vårt perspektiv og fokus når vi må.

IS IT ALL IN THE MIND?

P.Parker: “NO!!”

Abolutt ikke! Det er en reel fysisk sykdom som påvirker nesten alle system i kroppen din.

Noen svarer da: “Men det måå jo være en psykisk sykdom, siden du blir så fort frisk.”

P.Parker peker da på hvordan folk kan bli friske av ryggsmerter, feber, influensainfeksjoner, og magesmerter i løpet av noen få dager. Dette betyr ikke at det bare var psykisk, og at alt bare var i hodet på dem. Selv om du blir fort frisk, trenger det ikke å bety at det kun var psykisk.

P.Parker: “Hvis man tenker over det, så er vel følelsesmessige/mentale problemer noe av det som kan vare lengst?”

CFS er det medisinske tilfelle som aller mest viser den uløste konflikten mellom mekanikk i kroppen og “biophysical construct of illness”. (Kom ikke på noe god oversettelse)
I følge Phil Parker ser moderne medisin for smått på noe som er et større problem.

FYSIOLOGI

M.E er en sykdom somgår ut over flere system i kroppen din :

M.E påvirker hele nervesystemet, det perifere nervesystemet, som styrer det vi ikke har kontroll over. F.eks hvor fort vi fordøyer, hvor raskt hjertet slår, kroppstemperatur, osv.

Adrenalinloop og stress:

Folk forbinder ofte begrepet “stress” med emosjonelt stress (tidsklemme, skilsmisser, sorg, jobbpress, osv).
Det finnes og mange definisjoner på dette ordet.
P.Parker bruker definisjonen; “Stress = alt kroppen må skape en respons på.” F.eks : biestikk, traume, infeksjon, forandringer i lufttemperatur, osv. Kroppen må respondere på alle disse hendelsene.

Ytterste stressreaksjon/respons : Overlevelse.
Hva skjer med/i kroppen i en slik situasjon?

Eksempel:

>Det møter på en tiger, som plutselig står rett foran deg.
>Du får panikk. Du må sloss, eller flykte, og får en såkalt “flight/fight- respons”.

Hvilke hormoner skaper denne responsen? = > Adrenalin hormoner.
(Adrenalin gir en massiv respons. En mor kan f.eks løfte en bil for å redde barnet sitt som ligger fastklemt under. )

Hva gjør dette med kroppen? Hva trenger vi av kroppen?

> Vi forbereder oss automatisk på kamp:
>Vi trenger muskler (Lem -muskler).

For å jobbe trenger musklene sukker, oksygen, og må skille ut avfallstoffer, for stadig å kunne ta inn ny tilførsel av sukker og oksygen.

Altså trenger vi mye sukker og oksygen, dersom vi skal klare å flykte eller sloss mot denne tigeren.

For å få mer sukker til musklene, ville det neppe hjulpet å drikke en Cola. Hvorfor? Fordi hele responsforløpet tar kort tid. Kroppen “stjeler” energi fra andre system i kroppen og bruker alt på refleksene/musklene.

Dette kan kroppen gjøre fordi du ikke er lenge i fight/flight -modus. Enten klarer man å komme seg unna tigeren, eller så blir du eller den drept når du sloss med den.

For å få mye og rask tilførsel av sukker og oksygen til musklene, må blodet pumpes ut fortere. Du får rask hjertebank og pulsen øker.

Når du skal sloss eller flykte, styres du av reflekser, og kroppen har som sagt en evne til å “slå av” systemer i kroppen som den ikke trenger der og da, for å dermed kunne bruke all energi på forsvar eller flukt.

Hvilke system trenger du ikke?

Du trenger ikke “sløse energi” på å fordøye mat, sove, eller tenke konstruktivt. Du styres av reflekser og “blir mindre smart”. Du har heller ikke bruk for immunforsvarsystemet, eller at kroppen helbreder seg selv. Det kan den gjøre senere om du overlever.

OND SIRKEL:

Annen stress-situasjon:

Årsak(er) til M.E er omdiskutert, men sykdomshistoriene til de fleste med M.E inkluderer som regel en eller flere stresssituasjoner kroppen har vært utsatt for (som f.eks Kyssesyke, kirurgiske operasjoner, kjemiske stoffer, traumer, Borreliose, sorg m.fl)

Uansett hvs som har skjedd, så har det ført til at M.E starter.

Du har M.E uten å vite det > du opplever symptomer> søker hjelp> legen sier f.eks “prøv disse pillene”> du blir ikke bedre av pillene.

Det blir heller verre/mer sliten> Dette skaper stress (ikke nødvendigvis bevisst), siden du opplever noe er galt og du blir ikke bedre > stress > utskillelse av adrenalin kortisol> Disse hormonene (som forklart ovenfor) gjør at kroppen er i flight/fight-modus  i større eller mindre grad, alt etter hvor mye adrenalin som skilles ut.

Du opplever dermed dårligere fokusering/hukommelse/konsentrasjon, dårlig søvn, dårligere fordøyelsessystem, dårlig immunforsvar, helbredeingsystemet fungerer ikke veldig bra > vi blir evt. syke/får et virus i kroppen> symptomene blir sterkere/flere> søker mer hjelp > får mindre forandring > mer stress fysisk og emosjonelt.

For eksempel prøver noen å forandre kosten for å bli bedre. Dette hjelper ikke.. Hvorfor ??
> Fordi Fordøyelsessystemet fungerer ikke optimalt..! (Adrenalinet gjør at fodøyelsessystemet blir frastjålet “fokus”, og dermed fungerer dårligere)

(Adrenalinet blir som en gift for kroppen i store mengder, og M.E syke har et høyere adrenalinnivå i kroppen, enn hva som er normalt. Det er også blitt gjort eksperiment som viser at M.E syke skilller ut mer adrenalin i stressituasjoner enn andre. Det er og blitt sagt at M.E syke har en slags “adrenalin-hikke”, hvor utskillelsen av hormonet har hengt seg opp. Binyrene (som skiller ut adrenalin) er svært reduserte.)

Dette påvirker som sagt alle system i kroppen.

For å gjøre det enklere å forstå, bruker Parker en slags “Fabrikk -analogi” for å forklare hva som skjer i musklene:

Tenk deg at du skal kjøre gjennom en tunnel, men i andre enden av tunnelen, har en bil krasjet med en elg. Dette skaper kø, og du kommer derfor ikke gjennom tunellen.
Dette kan man sammenlignes med prosessene som nå skjer i musklene.

Immunsystemet (som er svekket) bærer ikke vekk avfallstoffene i musklene, og det hoper seg opp. Ny tilførsel av sukker og oksygen kommer ikke frem.

Hva skjer når muskelen ikke får ny tilførsel, og den blir spurt om å jobbe?

–> Den switcher fra “Airobic resparation” til “Anarobic resparation”.

Fravær av oksygen fører til at vi produserer et annet stoff som blir dannet i musklene > nemlig, melkesyre (lactic acid). Dette stoffet er giftig, og kan bare bli tolerert i musklene i et visst tidsrom, før cellene ikke klarer å produsere mer og begynner å svikte. Cellene slutter å fungere ( Phil: “cells suspend function” ).

Du har veldig mye muskler i kroppen, og tenk deg at en tredjedel av disse begynner å svikte. Du skal gå opp trappa. Hvor tungt tror du det blir? Man er trøtt og har vondt. Blir om å ta ut lufta av sykkehjul. (Se siste avsnitt av “Mariannes boble“)

Hvordan får dette deg til å føle deg? Glad?
Nei, du blir litt stresset av å ha denne dårlige funksjonen. Mer stress > mindre utskilling av avfallstoffene > flere muskler slutter å fungere> dårligere funksjon > Mer stress.

Det blir en ond sirkel.

GODE NYHETER:

LP får deg over på en GOD sirkel:

Når man finner en vei ut av denne sirkelen kan det gå veldig fort fordi kroppen har en utrolig måte å helbrede seg selv på.

LP = “Well designed set of tools”, som hjelper M.E syke. LP klarer å skape forandring. Ved å bruke prosessen opplever du suksess. De syke ser fremskritt. De klarer småting de ikke har klart så lenge de har vært syke.  Bare at de orker å ta noen få steg ut av rullestolen, eller gå en time i parken. Det det gir suksessfølelse (”motgift” til stress) –> helbreding –> stressirkelen begynner å avta –> bedre konsentrasjon, bedre fordøyelse, bedre søvn –> helbreding > forbedrer sentralnervesystemet — > Følelse av kontroll (fordi du føler du klarer å gjøre noe med problemene). Du er over i en god sirkel.

P.Parker: “Vi har mye mer innflytelse over vår fysiologi enn mange av oss tror.” (Bare tenk på Placebo-effekten)

LP bruker på en måte Placebo-effekten bevisst (tror jeg).

Parker viser til andre legers arbeid på akkurat dette, som viser hvordan og hvorfor disse forandringene kan skje så fort.

LP -”klinikken” ser 1000 mennesker i England i året. De siste 2-3 månedene har 77 % av klientene vært norske.

OPPSUMMERING

M.E er en multisystem -sykdom hvor det hovedsaklig er immunesystemet, det nevrologiske systemet, det hormonelle systemet og musklene som blir rammet.

LP sier det er helt mulig å bli raskt og helt frisk fra denne sykdommen.
PPLP er en trening som gir et sett av velldesignede verktøy som gir individet mulighet til å legge sykdommen bak seg.

Man er selv ansvarlig for å bruke denne teknikken gjennom, og etter kurset for å få resultatene en vil ha.

NOE DU LURER PÅ, IKKE HELT SKJØNTE, ELLER SYNES VAR LITT KRONGLETE FORKLART? BARE LEGG IGJEN KOMMETAR UNDER INNLEGGET, SÅ SKAL JEG SVARE ELLER OPPKLARE SÅ GODT JEG KAN

Del dette

Hei verden! (Eller alle norsktalende i verden!)

Jeg har M.E som jeg tror kommer tydelig frem av bloggtittelen. Jeg har bodd hjemme hos mine foreldre i snart et helt år, og holder nå på å gå på veggene. Derfor måtte jeg komme på nye nytt jeg kunne gjøre og bryne meg litt på mens jeg venter på min prøveløslatelse. Jeg tenkte også at dette var en fin måte for venner og familie å kunne få et innblikk i hvordan min tilværelse med M.E egentlig er og evt. for dere som bare lurer på hvordan det går . Er jo og en veldig fin måte for meg å bare prate om meg selv på. Pleie egoet litt.

I denne bloggen vil jeg hovedsaklig skrive om hvordan hverdagen med Myalgisk Encefalopati er for meg, og hva som skjer med meg videre. Derfor har jeg kalt den Mariannes M.E. En annen grunn til at jeg starter en blogg nå, er fordi jeg har sendt en søknad til et kurs som holdes i London, og heter Lightning Process (http://www.lightningprocess.com), hvor flere har blitt friske av M.E. Er også mange nordmenn som har vært der, og kommet hjem friske, så jeg håper dette er noe som kan hjelpe for meg og.

Evt. kan de som ønsker da følge min progresjon mot en forhåpentligvis bedre og M.E -fri tilværelse (Må være optimist.)

For hvert blogginnlegg skal jeg også sette et %-tall fra 1-100, som indikerer et slags energinivå. Det har hvertfall vært en veldig grei måte for meg å si hvordan jeg har det når folk lurer på hvilken vei det går. Jeg kaller dette “funksjonsnivået” mitt (FuN). 3% = sengeliggende, lys/lyd -sky, totalt utmattet,orker ikke snakke med noen. 100% = Helt frisk, masse energi, er i jobb/skole, trener, er sosial, osv. For eksempel i dag, er FuN. på ca 27% (orker lage egen mat, og se på tv, men ikke så mye mer enn det).

Vel, det var første innlegg. Orker ikke skrive mer i dag. Legg veldig gjerne igjen kommentarer . Gøy å se hvem som er innom

Takk for at du tok deg tid til å lese,

Nighty night

Del dette