Hei igjen!

Tusen takk for kommentarer. Det er virkelig hyggelig at så mange av dere følger med på meg!

Beklager at jeg ikke har skrevet på en stund. Jeg har ikke helt visst hva jeg skulle skrive, ettersom jeg ikke har så mye nytt å komme med. Men jeg kan uansett gi en liten oppdatering

Nå er det faktisk over ett år siden jeg tok kurset i London. 1 år, og 2 måneder snart.

Jeg kan si at jeg er mye bedre enn jeg var for ett år siden, og jeg tror ikke jeg ville vært tilbake i Bergen og igang med studier igjen, hade det ikke vært for LP. Antageligvis ville jeg enda ligget hjemme på sofaen til mine foreldre i Krsand, vært relativt ensom, og ferdig med å se alt som var av serier og filmer!

Nå er jeg som sagt tilbake i Bergen, og fortsetter med deltidstudie i sosiologi. Dvs, jeg tar ett emne pr. semester, som teller 15 studiepoeng.

Nå får jeg derfor 50% støtte fra Nav og 50% lån/stipend. Dermed har jeg samme inntekt som fulltidsstudenter (uten deltidsjobb), og er veldig glad for denne ordningen. En liten økonomi må til når jeg skal betale husleie, mat og diverse nødvendigheter som er kjedelig å bruke penger på.

For de av dere som husker/har lest hvordan jeg brukte funksjonsnivå (FuN) for å vise hvordan jeg lå an “m.e-messig”, kan jeg si at jeg nå varierer mellom 50%-70%. Har av og til nedturer til 30%, og oppturer til 90%.

Ellers bor jeg i et kollektiv sammen med to andre. Tidvis må jeg trekke meg inn på rommet og være for meg selv, men er jevnt over mye mer sosial enn jeg har vært på lenge. Det er jeg veldig glad for!

Jeg gjør LP når jeg trenger det mest, men ikke så konsekvent som jeg burde. Likevel aksepterer jeg hvordan det er og tar, som Katrine skriver om i kommentarfeltet på forrige innlegg, det hele i mitt tempo ved å ikke legge forventningene til meg selv altfor høyt.

Som konklusjon kan jeg si at det humper og går, mener er bedre dette semesteret enn jeg var i forrige.

Her har dere meg på fest i leiligheten vi bor i:

Ha en koselig høsttid alle sammen!

Del dette

Det kan være forvirrende for omverdenen å skulle forstå seg på mennesker med M.E eller andre former for kronisk utmattelse. Det er faktisk veldig forståelig. Jeg tok meg selv i å tvile på ei som sa hun var kronisk utmattet. Hun gjorde så mye mer enn meg, så tanken om at hun jo “eeegentlig ikke kunne være såå syk”, snek seg inn.. Skammet meg litt da. Jeg burde jo vite bedre.

Poenget mitt er at det ikke er så rart at man tenker sånn, når det på alle måter virker som en frisk person du snakker med eller ser. I tillegg er mange av symptomene noe som mange kan relatere seg til, siden alle har vært veldig slitne en gang, vært svimle, hatt søvnforstyrrelser, eller ikke orket å ha på TV’en fordi den bråker. Jeg har hørt flere si “Ja, jeg tror jeg og er kronisk utmattet, er så mye sliten for tida.” Nå skal jeg ikke legge ut om det ignorante med det, eller noe sånt. Jeg tenkte heller at ettersom jeg prøver å spre litt kunnskap og forståelse om M.E, er det en viktig å få med at mistillit fra samfunnet, er noe som M.E-syke ofte møter på, og derfor har jeg satt opp disse punktene;

• ME-syke kan se helt ”normale” ut og har ofte ikke problemer med å utføre oppgaver som tar kort tid. Problemet har først og fremst med utholdenhet å gjøre.

• Den syke har ofte evnen til å mobilisere for en kort stund (noen timer, en kveld, en weekend, -alt ettersom), for så å ”kollapse” etterpå. Det virker dermed som om de er mye friskere enn hva som er reelt.

• Noen tror at han/hun er syk av og til, og ikke orker. Det er motsatt. De har en kronisk energisvikt og ME-syke orker sjeldent å være med på ting, men i blant kan de ha litt overskudd, og bruker det da helst på ting som gir positiv respons.

Det er viktig å vite at en som er kronisk utmattet, ikke sitter hjemme og slapper av med beina på bordet, og nyter dagene, mens andre går på jobb. For en med kronisk utmattelse eller M.E, kan det faktisk føles ut som om man er fengslet i sin egen kropp, i sitt eget hus, og de savner sårt et normalt liv med venner, familie, jobb eller skole.

So remember;

What you see, is not exactly what you get

Del dette

God Morgen
FuN. 28%
Siden sist jeg skrev, så har jeg vært hos border’n, Per Kristian, i hans nye rekkehus her i Kristiansand. Så jeg har fått en ny sofa å ligge på .

And say hello to my little friend:

Dette er Sofus, min nevø. Det har stort sett vært meg og han de siste dagene. Han er veldig pratsom, så jeg føler meg aldri alene. Jeg har han, og han har meg. Her koser vi oss med Battlestar Galactica ;). Soph says maeow!

Ellers, har nettopp stavret meg ned trappa. Er enda sliten etter en sosial helg. Hadde det veldig gøy, så det var verdt det. Er veldig koselig å se venner igjen når det har gått lang tid siden sist. FuN. var på litt over 30%, så jeg tok sjansen. Ble litt vinsmaking her i stua sammen med bror, gulljentene, og Nikolai, før vi tok taxi inn til Charlies i by’n.

Når jeg først skal bruke energien min på noe, så er det veldig bra å gjøre noe som er gøy. Det er litt som om lysten i seg selv gir meg en ekstra energiboost som jeg kan leve litt på samme kvelden.

Dagen derpå derimot, var jeg ganske gåen. Lå og akket og oiet meg hele dagen. Ikke bare var jeg “m.e-sliten” men jeg har jo ikke mye muskler i kroppen etter å ha vært innendørs i 6 måneder, så jeg var like stiv og støl som dagen etter jeg hadde vært på Ulrikken i Bergen uten å tøye ut :P.

F.uN var på under 20% for første gang på flere måneder. Jeg synes jo litt synd på meg selv, så fikk Per Kristian til å kjøre bort på Pizzabakeren og kjøpe en stor tacopizza. Det hjalp litt

Ellers sitter jeg nå inne og soner straffen for denne utagerende oppførselen, så holder meg nå for det meste i sofaen med laptopen på fanget. Har i tillegg mobilen ved siden av meg hele tiden i tilfelle jeg blir oppringt fra Lightning Process i London. Håper det ikke er så lenge til. Jeg er spent på om de tar meg med i programmet.

Ellers, denne kommende helgen, hadde jeg egentlig gått inn for at jeg skulle bli med min far i bursdag til min onkel Vigleik. Få en Bergen-tur. Er synd jeg ikke kunne bli med. Har desverre ikke ikke krefter. Savner virkelig Bergen og alle kjente der. Håper dere får en kjempe fin dag. Ingenting slår Bergen om våren. Er idyllisk.

Vel, jeg lovte å holde det kort, så avslutter med det for i dag.
Takk for at du leste.

Ha en videre fin morgen,
and in case I dont see ya, good afternoon, good evening and good night;)

Del dette