Hei hei !

Jeg har lest noen steder at M.E- rammede gjerne har felles og bestemte personlighetstrekk. Dette er jeg litt nysgjerrig på. LP- coachen min i London fortalte meg at deres (LP-practitioners) felles oppfatning av M.E syke, var at de var “highly intelligent”, som hun sa.

I tillegg har jeg lest at det også er andre personlighetstrekk man ofte finner hos M.E- syke. Mellommenneskelig intelligente, følsomme/varme, “sårbare”, stor empatisk evne, perfeksjonister (eks. har vanskelig for å slutte på en oppgave om den ikke er helt ferdig/bra nok), og de har som regel høy selvinnsikt.

Dette er ting jeg har lest og hørt fra ulike kilder, og “I stand corrected” som det heter.

Vegard B.Wyller, nevner dette såvidt i denne artikkelen, der han sier at forskning viser at M.E- syke gjerne har bestemte personlighetstrekk som kan være utløsende faktorer i tillegg til andre ting.

Som sagt er jeg veldig nysgjerrig på dette, og bruker derfor bloggen min i et forsøk på å høre hva dere “der ute” tror/ mener om denne sammenhengen.

Om du har hatt/har M.E - er dette personlighetstrekk som særlig gjelder for deg? Er det ikke det? Dersom du som leser ikke personlig har erfaring med M.E, men kjenner eller vet om noen med M.E - er dette trekk ved denne personen som passer?

Håper du som leser kunne tatt deg tid til å svare kort på dette. Et aldri så lite “ja” eller “nei” i kommentarfeltet er mer enn nok!

På forhånd takk

Del dette

FuN. 11%

Da var jeg tilbake fra road trip over fjellet. Det var moro med kjøretur, og jeg fikk se mye fin norsk natur.Her har vi akkurat kommet opp på fjellhøyde, og jeg var veldig fornøyd med utsikten.

..

Etter et noen timer ble jeg likevel ufattelig sliten. Føltes som om et sinnsykt trykk la seg over kropp og sinn, og jeg var i ferd med å implodere. Vanskelig å si hva det kom av, men mye bilkjøring har vel alle opplevd å bli slitne av. For meg, føltes det litt som om all livskraft var blitt sugd ut, og kroppen lå henslengt igjen på førersetet jeg var helt tom for energi.

Etter en time eller to i denne tilstanden kom vi frem til en kafé som lå ved veien rett før nedstigningen til Lysebotn. Her stoppet vi, og jeg tvang beina ut av bilen, og koordinerte bevisst hvert steg jeg tok helt til vi fikk satt oss inne på kaféen. Utrolig matt og sliten.

Her er jeg dermed ikke like fornøyd lengre..

(Utsikten fra vinduet er over Lysebotn som ligger innerst i fjorden).

Det hjalp på energinivået med mat, drikke og pause fra kjøringen

Etterpå dette kjørte vi ned fjellsiden, til bunnen av dalen, hvor vi fant verdens minste bygd med ca. 3 hus og ett hotell. Her var det faktisk masse folk. Masse unge folk. Med ryggsekker og dreads. Hva var dette? Jo.. Basehoppere, selvfølgelig!

K jerag er jo verdenskjent for Basehopping, og vi kom jo midt i basehoppernes helligdager hvor det var helikoptertransport opp til Kjerag kontinuerlig i 4 dager. Awesome!

Vi sjekket inn på rommet vårt, og jeg krasjet jo fullstendig Så der lå jeg som slakt, i mens min mor og far skulle spise middag i hyttestua. Tilfeldigvis kom de i snakk med noen som tilbød dem å bli med opp i helikopter, og se på basehoppere hoppe utfor Kjerag.

Selvfølgelig grep de muligheten, og fikk sine livs opplevelser!

Gjett hvem som ble misunnelig da de kom tilbake og viste bilder

(De ble kjent med et kjærestepar som begge hadde hopet i mange år. Han fra England og hun er fra Russland. Her gjør de seg klare. Rosa “wingsuit”! En sånn en skal jeg få meg en dag )

(Utsikt over Lysefjorden fra Kjerag..)

..

(B.A.S.E jump live)

Det var folk fra hele verden som hadde kommet dit, og i følge mine foreldre virket de helt ruset etter hoppet, og var i ekstase. Ikke rart de blir hekta etter de adrenalinkickene de får.

Neste dag tok vi båt over fjorden.

Med et funksjonsnivå på ca 15-20% var det såvidt jeg klarte å gå fra dekk og opp. Men jeg kom meg opp. Skulle ikke la det ødelegge for mye av turen. Likevel, var jeg såpass utslitt og utmattet at jeg strevde med å holde humøret oppe.

Smile for kamera? Mjeeeh.

(Merk: “Reservert yrkessjåfører”. Det var siste vindusplass. Pays of to be an outlaw.)

Bleik og svimmel som jeg var her, gledet jeg meg delvis til det hele var over, men samtidig var det en helt spesiell og fin følelse å være i så typisk norske omgivelser. Nesten litt trollsk. Klimakset var vel da vi stod på dekk og Griegs “Morgenstund” kom over høytalerne. Blir det mer norsk?!

..
(På dekk)

..

(Preikestolen)

Alt i alt var dette en utrolig fin tur, og et bra alternativ til å ligge på sofaen. Temmelig ødelagt nå, og ute av stand til å gjøre så mye annet enn å ligge, men så lenge jeg kommer meg igjen snart, så var det vel verdt det!

Del dette