Henger i Pit’en
Skal innrømme med en gang at jeg har ikke “reist meg” helt, og startet opp med å gjøre prosessen jevnlig. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor, men ved å prøve å se dette i perspektiv, har jeg gjort meg opp noen tanker og teorier rundt hva som skjer.
1) Jeg er lei av, og frykter skuffelsen hver gang jeg kjenner syptomer komme tilbake, etter å ha jobbet med prosessen. Det jeg nok gjør “feil” er å gjøre den mye i perioder, og stopper opp når jeg føler meg bra. Jeg fortsetter som vanlig, uten å gjøre prosessen på en stund, og da opplever jeg til slutt “krasjperioder”.
2) Jeg er kanskje ubevisst “redd” for å være helt frisk, p.g.a de eksterne forventningene det medfører. Forventningene “slapp jeg unna” etter at legene omsider fikk stilt en diagnose, og jeg hadde bevis for at jeg var syk.
Saboterer jeg ubevisst for meg selv? Det tror jeg, og det kan godt være, men jeg klarer ikke helt å peke på hvordan.
3) Det er nå gått snart åtte måneder siden jeg var på kurs. Mye av det vi lærte rundt selve prosessen har jeg ikke like klart for meg lenger, og mye er kanskje glemt? Altså, er jeg kanskje ikke like bevisst på uheldige mønster o.l.
Til tross for at jeg ikke gjør hele prosessen jevnlig, skal det likevel sies at jeg har gjort første delen av prosessen en god del. Den er kjapp, og kan gjøres overalt og når som helst. Den krever også mindre konsentrasjon. Dette har hatt effekt der og da, og jeg merker at mer er automatisert enn jeg har trodd. 
Om et par uker skal jeg ha en follow up call med coachen min, Maxine Henk igjen. Hun kan hjelpe meg å se de adferd-, og tankemønster som jeg skjønner jeg har falt litt tilbake i. Det er ikke alltid like lett å se dem selv.
Planen min er, at jeg etter å ha pratet med henne, skal hente frem kursmappe, LP- cd’er og alt jeg kan finne av suksesshistorier. Jeg har troa på at jeg skal få troa igjen
24. Mars, 2009 at 20:38
Kan hende det at du har kommet tilbake til stedet der du var veldig syk gjør at du ubevisst gjør ME. Jeg merker det veldig godt jeg, og det samme gjør andre jeg har snakket med.
25. Mars, 2009 at 09:32
Hei Marianne !
Jeg kjenneer meg fremdeles masse igjen i det du skriver. Nå er det snart 1 år siden jeg tok lp. Jeg øver masse og intenst i en måneds tid, så føler jeg meg bra, så legger jeg vekk alt. Etter en god stund, en måned eller tre, så må jeg på an igjen. Blir veldig skuffa da, men det går fint når jeg er kommet over skuffelsen. Skulle ønske det ikke var sånn, og vet ikke hvorfor det skjer. Tror jeg ubevisst glir over i gamle spor, enten pga for mye stress eller ved infeksjoner.
Jeg lover meg selv gang på gang at nå skal det bli kontinuitet og konsekvent, men glemmer det desverre i samme minutt som jeg føler meg god nok…. jeg er et vinglehåve… hihi.. men en gang sitter det vel for godt?
Og det med gamle minner er nok viktig, nå er jo du i Bergen igjen. Men du kommer utav pit en igjen :)) Det handler jo om å finne rette motivasjon og stå på:)Og gjerne friske opp kursmatriellet;)Jeg har hørt om mange som får litt sånne perioder som krever litt ekstra innsats.
Ønsker deg masse lykke til, dra frem masse motivasjon til den oppfølgingsamtalen!!
Klem
25. Mars, 2009 at 10:11
hadde litt mer p¨å hjertet jeg… bare slett om du synes det blir mye…
For min del er del vel så viktig å huske på de tingene rundt prosessen, det med hvordan jeg snakker til meg selv og tenker, og spesielt det med bodycheking og perfeksjonisme.( som er mine feller) Jeg visualiserer periodevis mye for å holde meg i ønsket sinnstemning. Dette er noe som kommer automatisk nå,(og opplevves ikke som plikt eller stress), spesielt når jeg er ute og går tur. Så det å ta en gåtur kan for meg fungere vel så godt som å gjøre selve prosessen. Mulig dette ikke er helt etter boken, men jeg synes det funker.
Og du kan nok mere om dette enn meg altså…jegkan bare bli litt engasjert til tider:))
Stå på videre!! You are a powerful genious!! Klem
29. Mars, 2009 at 16:22
Ang punkt 2… Har du vurdert å prøve en annen type innfallsvinkel for å jobbe med dette? Feks vanlig NLP-coaching, eller lignende? Min første tanke da jeg leste dine tanker her, var faktisk regresjonsterapi (hvis du er åpen for slikt, kan det være veldig effektivt).
29. Mars, 2009 at 16:24
Ang punkt 3 så finnes det vel en del coacher som tilbyr 3-dagers oppfølgingsskurs til de som har tatt LP?
30. Mars, 2009 at 12:44
Hei Marianne.
Jeg følger med i bloggen din og synes det var svært oppløftende å lese om ditt engasjement etter LP kurset.
Jeg sitter med en litt dårlig smak i munnen og tenker stakkars deg. Du er ung og har store forvetninger til deg selv. Det ser ut som at du er et pliktoppfyllende menneske. Jeg håper ikke at dette gir deg følelsen av og ikke få det til. Tenk om du har fysiologiske forstyrrelser i kroppen som LP rett og slett ikke klarer å ordne opp i? Også går du rundt og klandrer deg selv for og ikke være konsekvent nok med LP øvingen. På lang sikt blir jo det nedbrytende på ditt selvbilde. Det er vondt og leit å se at du krever så mye av deg selv. Du har vært så flink som har kommet deg til studier, fått deg kjæreste, flyttet til Bergen og prøver å leve et så normalt og vanlig liv som mulig. Går det ikke ann at du får sjekket deg hos KDM for å se om du går rundt med bakterier, virus, parasitter, sopp eller annet ulumskheter i kroppen. Jeg tror ikke LP tar det. Lei for å si det, men jeg tror at du bare ødelegger mer for deg med å tro at LP skal fjerne dette. Huff, dette føles brutalt og si, men jeg er bare realistisk. Jeg har selv brukt så mye penger og tid på alternative behandlingsmetoder. Jeg har endelig fått svaret ved hjelp av blodprøver, at jeg har litt av hvert synlig av bevis på at det er noe galt fysiologisk i kroppen. Blodprøve takingen her i Norge er ikke godt nok utviklet for oss med ME. Jeg håper virkelig at du finner ut av dette.
Alva
12. April, 2009 at 14:08
Spent på hvordan det går med deg etter Maxine-telefonen.
Håper du har hatt en fin påske.
14. April, 2009 at 14:31
Tusen takk for innlegg, tips, råd og kommentarer.
Det hjelper meg masse å lese om deres erfaringer, og jeg tar alle råd til meg.
Håper dere alle har hatt en kjempe fin påske!
27. Juli, 2010 at 11:39
People deserve good life time and loans or car loan would make it much better. Because people’s freedom is based on money state.