Hei igjen :

)Jeg har nettopp lest gjennom Phil Parkers “Copyright Notice” og skjønner jeg må være litt forsiktig med hva jeg legger ut på denne bloggen.Ikke fordi det er noe hemmelig eller “mysteri” bak det, men fordi det rett og slett ikke er lov å distribuere for mye av andres ideer på den måten. Derfor vil jeg nok mest forklare i grove trekk, og litt egne opplevelser.

Beklager på forhånd til dere som forventer at jeg skal komme med en detaljert beskrivelse av hva som foregår på kurset. Det var det jeg i utgangspunktet hadde tenkt å gjøre, men skjønner at det er ikke så enkelt som så.

For å ha det på det rene ( og som en liten “disclaimer”), vil jeg bare si at det jeg skriver, er kun en presentasjon av mine subjektive erfaringer og opplevelser av The Lightning Process. Det kan være jeg har oppfattet og forstått noe på en annen måte enn andre, og at mine tolkninger kanskje ikke stemmer helt med virkeligheten, eller andres oppfatning. Det jeg prøver å si er at dette bare er en blogg, og at jeg på ingen måte er en legitim kilde som sådan. M’kay?

En annen ting jeg må gjøre, er å advare dere som har vurderer/har tenkt til å prøve The Lightning Process i fremtiden; Jeg tror ikke det er så gunstig for dere å lese så mye om hva selve prosessen går ut på og hva dere vil lære, på forhånd. Ved å gjøre det, vil en danne inntrykk, forestillinger og evt. forhåndsinnstillinger om hvordan det er i forkant av kurset. Dette vil trolig gjøre det vanskeligere for dere å ta alt inn med et åpent sinn, og blanke ark, som jeg vil si er det mest ideelle utganspunktet. Tro meg. Så tenk deg om to ganger før du tilegner deg mye kunnskap om LP på forhånd. (Selv holdt jeg meg unna debatter om LP på forum o.l, før jeg dro, og er glad for det)

Vel. Enough said.

The Lightning Process -kurset:

DAG 1

170 Weston Park, Crouch End London N8Kurset startet kl 16.00, onsdag 6. august. Da vi ankom så alle temmelig slitne ut, inkludert meg selv. Bildet (som ikke ble så bra) er fra utenfor klinikken. Veldig koselig inngangsparti. Vi stod først i et lite rom som var som en slags gang. Etter litt hilsing og sånt, tok Maxine oss inn til vårt lille klasserom, med en stor Tv skjerm på veggen som jeg fort skjønte ville bli brukt til powerpoint-fremvisning. Det var et veldig lite rom, og jeg ble litt overrasket over det (men jeg mistenker at dette har sin hensikt, ettersom det da blir mer intimt). Vi var 6 deltakere. Tre fra Norge, og tre fra England.

Tre av oss hadde med våre mødre, som også var med på seminaret. To “LP-studenter” fulgte også kurset. Første del av seminaret i dag, gikk på å forklare Phil Parkers teori på hva som fysisk skjer i kroppen når en har ME. Dette kunne jeg litt om fra før ettersom jeg har sett foredraget til Phil Parker på DVD, og skrevet notater fra det (som du kan lese i dette innlegget). Videre lærte vi om språkbruk (passivt og aktiv språk), kroppsholdning, hvordan vi snakker til oss selv ubevisst, og hvilken innflytelse alt dette faktisk har på oss.

Deretter lærte vi en del om hvordan hjernen fungerer i forhold til læring, reaksjonsmønster, hukommelse, minner og erfaringer. Dere kan sikkert skjønne at dette var veldig interresant, og jeg var ganske så tankefull da vi gikk ut for å ta en 15 minutters pause. Det var veldig mye innformasjon, og jeg tok ikke notater. Derfor er det også vanskelig for meg å gjenfortelle i mer detalj enn dette.

Da vi kom tilbake til “klasserommet”, ba Maxine oss om å sette oss på en helt annen plass enn den vi satt på før pausen.

Så var vi klare for å lære første del av prosessen.

(Jeg må innrømme at jeg har vært veldig usikker på hva jeg skal fortelle i forhold til selve prosessen og øvelsene. For en som ikke har lært teorien bak, kan den fortone seg helt meningsløs. Dette kan igjen føre til at noen ikke vil prøve dette selv, som da ville være veldig synd.)

The Lightning Process er rett og slett hjerneøvelser, hvor en også bruker hele kroppen, for danne nye spor/nervebaner i hjernen. Vi stopper oss selv i å uføre de “samme, gamle” nedbrytende tanke- og handlingsmønstrene. Deretter vil vi ved hjelp av disse unike øvelsene (som delvis går ut på coaching), lære hjernen til å hoppe over på “friske spor”, slik at kroppen etterhvert kan helbrede seg selv.

Kroppen har virkelig en fantastisk evne til å helbrede seg selv effektivt, og derfor ser vi resultater allerede etter første dag på kurset.

(Vi lærte at kun 5% av tankene våre er bevisst. Likevel er denne bevisste delen av oss utrolig kraftfull, og kan påvirke de resterende 95 % som er ubevisst.)

(Mer er det ikke til fordel for noen at jeg forklarer videre om selve øvelsene, ettersom jeg hverken er utdannet “practitioner” eller er noen som helst expert på dette. Beklager dersom jeg skuffer dere. Jeg ville bare gjort dere en bjørnetjeneste dersom jeg bega meg ut på den oppgaven det er å forklare prosessen, og hvorfor man gjør det ene eller det andre. Det tok tross alt 12 timer for meg å lære det på kurset. Jeg kan i det minste love dere at det er veldig enkle, greie øvelser, og ingen hokus pokus, healing hands, sektlignende sermoni, eller lignende )

Maxine gikk gjennom første del av prosessen med hver og en av oss, mens alle var tilstede og fulgte med. Slik lærte vi den godt da den dermed ble nøye gjennomgått 6-7 ganger.

Til slutt fikk vi med hjem en mappe med ulike øvelser vi skulle gjøre hjemme, samt en oversikt over prosessens trinn, slik at vi kunne repetere den flere ganger frem til neste dag. Maxine fortalte oss at de som hadde blitt 100% friske i løpet av de dagene de var der, hadde repetert prosessen nesten 100 ganger fra de kom hjem, til neste dag. Jeg skjønte at her måtte det hjem og jobbes

Seminaret sluttet kl 20.00, og vi fikk blant annet i hjemmelekse å gjøre noe gøy samme kvelden, og ikke gå hjem og legge oss med en gang. Min mor og jeg gikk derfor ut og spiste pizza på en italiensk restaurant (som dere ser på bildet fra dette innlegget). Utrolig nok orket jeg det etter fire timer på kurs, og hadde det veldig hyggelig.

DAG 2

Jeg våknet før vekkerklokken ringte, og stod opp for å dusje. Merket jeg var gåen i kroppen, etter å ha gått frem og tilbake til restauranten kvelden før. Likevel var det noe veldig anderledes. Var som om jeg var mye mer “klar” i hodet og i kroppen. Den seigheten og hjernetåken var ikke der i like stor grad. Dere/De som selv har eller har hatt M.E, skjønner sikkert hva jeg mener.

Etter dusj og frokost, gikk jeg inn på nabo-soverommet og gjorde prosessen om igjen og om igjen. Med unntak av noen få pauser innimellom, gjorde jeg prosessen helt til vi måtte gå og ta bussen. Ja, jeg hadde bestemt meg for å ta bussen (i motsetning til taxi, som vi tok første dagen)!

Vel fremme, og på plass ved “skolebenken”, ønsket Maxine oss velkommen tilbake. Hun så like frisk og flott ut som dagen før. Maxine utstråler virkelig positiv energi, og det kommer godt med, når hun underviser og “coacher” oss. Man blir nesten litt inspirert.

Igjen, blir det vanskelig for meg å gjenfortelle hva vi lærte.Sier jeg A, må jeg nesten si B.. og gjerne forklarte hele veien til Å for at en skal forstå alt

Vi lærte hvertfall masse om oss selv i dag også, og Maxine gikk gjennom hele prosessen med hver og en av oss en gang til.  Denne gangen med siste delen inkludert.

Da vi var ferdige for dagen (kl. 18), oppfordret Maxine oss til å gå ut og ha det gøy. So we did

Etter en liten pust i bakken hjemme på soverommet (Bed&Breakfast), skiftet vi, dro inn til sentrum ,og spiste på restaurant i ChinaTown (se bevis/bilde i dette innlegget;)). Det var så surrealistisk å gå rundt midt i London, med masse mennesker overalt. Kjente en liten gledeståre øyekroken da, ja.

Dag 3

Tredje dagen startet vi 09:30. Da jeg våknet var jeg stiv og støl etter gårsdagen. Musklene mine hadde jo fått et lite sjokk. Jeg var trøtt, men ikke på helt samme måte som før. Likevel gjorde jeg prosessen på dette noen ganger, før vi spiste frokost, og tok bussen til klinikken. Allerede påvei ut døra, følte jeg meg faktisk mye bedre.

Da vi kom til klinikken, merket jeg at de andre deltagerne på kurset også så mer opplagte ut. I løpet av kurset kom det frem at én hadde vært på joggetur (for første gang på 3 år), en annen hadde tatt undergrunden og gått rundt i London sentrum med kjæresten, den tredje hadde vært på shopping. Den fjerde deltageren hadde vært på restaurant med venner, og spist akkurat det hun hadde lyst på (uten å bekymre på hva hun tålte og ikke tålte). Hun hadde også spist en is for første gang på flere år!

Det var flere av disse historiene, om hva de hadde gjort siden sist, og det var utrolig gøy å høre på.  Det slo meg da jeg satt der siste dagen, at det faktisk er noe helt utrolig jeg har vært med på, og vært vitne til. Jeg har sett gutt, jente, mann og kvinne, få tilbake gnisten. Ikke bare så jeg det i historiene de fortalte, men jeg kunne se det i ansiktene, i øynene, og i hele kroppsholdningen til flere av dem.

Jeg merket at hver og én av oss seks deltagere, hadde blomstret opp fra vi gikk bleke og slitne inn døra første dagen, til vi stod på fortauet utenfor klinikken, og vinket farvel til Maxine etter siste dag på kurset.

Nå var vi på egen hånd, men med et kraftfult redskap mellom hendene. Et redskap som det er opp til oss å bruke når enn vi trenger det, og i hvilke som helst situasjoner vi kommer i, eller faser vi gjennomgår i livet.

Vi sitter i førersetet av våre egne liv

En liten personlig beskjed/etterlysning :Til du norske jenta jeg møtte på kurset:  (Jeg husker hva du heter altså, men skal ikke legge ut navnet ditt her uten samtykke :)) Håper du enda leser bloggen min, og ser dette. Det hadde vært kjempe koselig å høre hvordan det går med deg. Send meg gjerne en mail om du vil holde litt kontakt, og utveksle erfaringer. Mailadressen finner du på denne siden. Håper på å høre fra deg!

Del dette

FuN. 95%

Beklager at det har vært litt stille her på bloggen noen dager, men dere skjønner nok hvorfor Siden sist har jeg gjort noe hver dag. Jeg har brukt prosessen en god del når jeg har merket litt til symptomer eller andre uheldige følelser og ting. Den hjelper og er utrolig kraftfull dersom man bruker den riktig og er 100% tilstede. Det er litt jobb mentalt. Man må stoppe helt opp med det man gjør og fokusere 100% på prosessen og øvelsene. Det krever en del konsentrasjon, og påståelighet, og jeg må ærlig innrømme at det kan være slitsomt og ubeleilig av og til.

MEN (et stort “men”) - gevinsten er jo enorm!! Jeg får livet til gjengjeld! De siste dagene har jeg hatt det kjempe gøy. Jeg har vært ute og spist på restaurant 3 ganger (tar igjen for det tapte ;)), besøkt mormor, kjøpt meg bilder og nytt sengeteppe til rommet og om-møblert (ny start). Jeg har også kjørt go-kart (!), hatt lange samtaler (uten å falle ut), blitt trukket i badering etter båt på hytta, og truffet venner.

Det føles for meg som om seigheten har gått ut av kroppen. Jeg kjenner nå heller en klarhet i hele kroppen. Det er som om jeg har gått fra fargen grått, til fargene hvitt og lyseblått innvendig. (Vi har lært å bruke farger for å symbolisere fysiske og psykiske følelser i kroppen. Det gjør vi i en liten bit av prosessen (forklarer senere). Jeg synes det var litt fin måte å utrykke de på.)

Det var så mye jeg ville gjøre om jeg ble frisk/bedre, og nå ble det mye på en gang. Som sagt, har jeg vært ute av huset hver dag siden jeg kom hjem. Det er utrolig, men sant. På kveldene har jeg vært trøtt og utslitt, og sovnet i det hodet traff puta. Jeg har sovet som en stein. Det har faktisk vært deilig å være trøtt og kjenne søvnen gripe taket.

Fikk tatt bilder et par av dagene fra uka som er gått;

Torsdag var jeg ute på og spiste på restaurant med venninner .

Fredag - klar for badering!:D Hadde et løfte til meg selv om å gjøre dette om jeg ble god i formen etter LP. Med 15 grader i sjøen, var jeg litt glad vi hadde våtdrakta

.

Gøyeste jeg har gjort på lenge! Jeg klarte å holde meg tørr helt til jeg skulle gå tilbake fra ringen og over i båten..:P

Så var det GOKARTING med størebrødrene samme kvelden. Jan Fredrik (mellomste storebror) var på besøk fra Oslo. Endelig kunne vi finne på litt moro sammen igjen :). Det var ganske stas.

Til slutt dro vi ut for å spise, og feire litt

(P.S : Prøv å overse min mors intense blikk. Hun har en tendens til å lukke øynene når flashen brukes, men skulle her bevise at det ikke var tilfellet.)

Som dere ser, har jeg gjort mye og hatt en utrolig uke siden jeg kom hjem. Har brukt prosessen mye hver dag. Et par av dagene, var det nesten det eneste jeg gjorde følte jeg. Enten har jeg gjort de fysiske øvelsene samtidig som de mentale, eller bare gått gjennom den i hodet når jeg har kjent at jeg ikke er 100%. Enda er det ikke tilstrekkelig å kun gjøre prosessen mentalt for meg. Jeg må gjøre de fysiske øvelsene også for å få full effekt. Jo mer jeg gjør de fysiske øvelsene, desto lettere og mer effektivt blir det å bare gjøre prosessen mentalt. Det er hvertfall min erfaring.

Uansett, så må man være ganske motivert og dedikert for å få de resultatene en vil ha. Man trener hjernen, på samme måte som man trener en muskel. En får ikke stramme og spenstige muskler av å bare gjøre et par-tre repetisjoner. Det gjelder å ikke gi opp. Vær iherdig og konsekvent. Noen ganger sier jeg til meg selv; skal jeg nøye meg med “greit nok”, eller gjøre prosessen enda en gang? En del av meg sier; “ORKER IKKE ÉN GANG TIL!”, mens den irriterende fornuften forteller meg at det er dette som er veien tilbake til livet, om det er dit jeg vil.

Veien kan være tøff for noen, lett for andre. Til syvende og sist er det viktigste å huske på at dersom andre har klart det, kan du og! (selv hvor klisjé det høres ut )! Alle med en normal hjerne (dvs. uten hjernefeil/skade) har akkurat den samme sammensetning av kjemiske stoffer og “annet tukleri” :P. Dermed har vi alle, i følge LP-trenere/P.Parker, like godt utgangspunkt for LP.

I løpet av neste uke skal jeg få fortalt hva prosessen er og hva som skjer på kurset. For å døyve noe av nysgjerrigheten i mellomtiden, kan jeg bare kort si at det er seminarer i tre-fire timer hver dag, i 3 dager. 2/3 av tiden, har det vært som en intim (lite klasserom/få mennesker) forelesning, hvor man lærer om kroppen og hjernens “samarbeid”, kroppspråk, og hvordan vi selv sitter i førersetet når det gjelder vårt eget liv og helse. Den resterende tiden går treneren gjennom prosessen sammen med oss, steg for steg slik at vi lærer hvordan vi skal gjøre den riktig.

Til slutt, takk for kommentarer. Kjempe gøy at dere følger med, og gir tilbakemelding på det jeg skriver! Det er utrolig motiverende, både for bloggeskrivingen, men også for at jeg selv skal holde meg i skinnet, og stå på med prosessen! Takk alle sammen!:)

Del dette

Hei alle sammen!!

FuN. 95% !!!

Da var jeg tilbake i Norge! Jeg har en million forskjellige tanker og følelser i kroppen nå. Jeg kan med glede fortelle dere at The Lightning Process har hjulpet meg mer enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Jeg føler jeg har fått et utrolig verktøy som jeg kan bruke hele livet mitt. De tre dagene jeg var på seminar lærte jeg mye om hvordan hjernen og kroppen påvirker hverandre, og hvor stor innflytelse vi faktisk kan ha over følelser, tanker og sinnsstemning!

Grunnen til at jeg ikke er 100% enda, er at jeg trenger å jobbe med prosessen hjemme etter jeg har kommet hjem. Fikk ikke tid til å gjøre det så mye der, fordi jeg va ute og fartet i London fra morgen til kveld!

Jeg er enda i trening. Det er veldig komplisert å forklare, men jeg holder selvsagt mitt ord, og skal skrive dagbok om hva som skjedde, og hva vi lærte de 3 dagene på kurset. Jeg må likevel be dere smøre dere med bitteli tt tålmodighet. De neste dagene nå vil jeg bare jobbe med prosessen selv, og sette meg enda mer inn i det. Som sagt, har jeg lært litt om hvordan hjernen fungerer, og vet at det å skrive på denne bloggen, gir assosiasjoner som ikke er så heldig for meg. Dere som har tatt LP-kurs, skjønner ha jeg mener Dere andre, jeg skal snart forklare mer. Hang in there!

Jeg har hvertfall fått tilbake livet mitt(!), og kan bruke dette verktøyet til å gjøre det enda bedre enn det noen gang har vært. Veldig spennende, og gøy å tenke på. Jeg skal fortelle mer om prosessen i løpet av uka!

Her er noen bilder fra turen, som bevis på hva LP gjorde med meg:

Men først, et før-bilde:

(Første og siste gang jeg legger ut et så fælt bilde av meg selv. Alt for bloggen!;) )

(Dagen før avreise)

SÅ:

(På kvelden etter første dagen på kurs. Ute og spiste på italiensk restaurant. )

(Dag 2, etter kurset. På vei til restaurant i Chinatown. Yrende folkeliv, og herlig atmosfære!:))

(Dag 3, etter kurset. Vi møtte Jim Carrey,Shrek, Sean Connery, The Beatles og mange andre venner på Madame Tussauds<3 )

(Lørdag, Dag 4. Utenfor Buckingham Palace. Fikk med oss “Change of guards”! Merk at det flagges - Dronningen var hjemme:))

(Meg og min Mor. Vi måtte bytte på å balansere på muren, for å kunne se over folkemengden)

(Dag 4, på vei hjem, etter en lang dag med shopping, Cafèer, og Dronningbesøk)

.

(Dag 5- Søndag = TURISTER. London Eye og Sightseeingtour!)

Som dere kanskje har skjønt innen nå.. The Lightning Process har virkelig funket!:D

Del dette

FuN. 22%

Vel, da gjenstår det bare å vinke farvel til alle sammen. Flyet letter fra Torp i morgen ca kl 10. Derfor må vi stå opp i natt kl 03:00 (leggetid for meg) for rekke det, ettersom det tar ca 4 timer fra utgangsdøra her hjemme til innsjekkingsskranken i Sandefjord. Akk, og stønn. Det var altså min kjære “vi-tar-alt-på-sparket-og-i-siste-lita-far” som ordnet det så fint og beleilig for oss. “Heilt tåpp det!”

Men altså, ettersom jeg da trenger 1000 timer søvn for å orke å gjøre noe som helst, tar jeg et par Imovane (sovepiller) i 19-tiden. Glad jeg kan det. Alternativet hadde vært å “døgne”, og da hadde jeg jo vært helt ubrukelig, og sikkert ligget som en vaskeklut over setene.

Anyways. Detta blir spennans. Gleder meg til å komme tilbake til London også. Om jeg blir bedre, får jeg jo en aldri så liten storby-ferie i samme slengen. Er tilbake i Norge neste søndag (10/08) !

For de som lurer, er dette LP- timeplanen min:

Wednesday: 4 pm – 8 pm (approximate finish times)
Thursday: 2 pm – 6 pm
Friday: 9.30am – 1.pm

(merk hvordan det er tilrettelagt for ME-syke og hvordan de går ut ifra at vi blir bedre:))

Skal prøve å ta masse bilder, som jeg kan legge ut når jeg kommer hjem.

See you “on the other side”!

*Vinke*

Del dette

Fun. 9%…

Del dette