Dette er en liten sketch fra MadTV som jeg synes er litt morsom. Kanskje er den litt ekstra morsom å se for de av dere som har vært på LP-kurs 
En alternativ fremgangsmetode:
Hei igjen!:)
Er en stund siden jeg har har skrevet sist, og det har skjedd masse. Jeg har vært en aldri så liten bizzy bie og har blant annet fartet rundt i Londons gater nok en gang.
Jeg har nettopp kommet hjem fra England etter å ha vært på første kurshelg ved Phil Parkers Training Institute. Det har vært en utrolig begivenhetsrik helg, og jeg har møtt mange fantastiske mennesker. Alt fra tidligere M.E syke i alle aldre, som selv har blitt friske og vil ta utdanningen, til leger, psykologer, fysioterapeuter, og lifecoaches. Det var også gøy å se at det var en så sterkt tilstedeværelse av norsk helsepersonell. Lurer på om ikke The Lightning Process nå virkelig begynner å bli tatt på alvor i Norge.
Vi var rett under 100 studenter, og nesten halvparten av oss var norske. Lørdag varte skoledagen fra 10 til 18, og Søndag fra 10 til 15. Det var Phil Parker selv, som holdt forelesningene. Jeg synes han var er veldig god foreleser. Han er seg selv, og holder det hele veldig lett og morsomt. Når det samtidig er så interessant det han har å lære bort, følte jeg timene fløy forbi
I en av de mange te-pausene vi hadde, ville Phil ta bilde av alle ex-M.E’re som nå var friske og selv tok utdanningen. På (LP-) hjemmesiden har jeg sett bilde av en slik gjeng som hoppet. Da jeg selv var syk, husker jeg at jeg håpte jeg var så frisk som de en dag. Og det ble jeg :
London 22/08 - 2008
Jeg har laget en ny “side”.
(Direkte oversatt: Biologien av oppfatning)
Det er videoopptak jeg har lyst til å vise dere. Det er opptak av et foredrag hvor Dr. Bruce Lipton (Ph.D fra Universitetet i Virginia), som først og fremst er cellebiolog, presenterer sine banebrytende oppdagelser. Han forklarer hvordan våre forestillinger/”beliefs” og vårt miljø, kan påvirke oss helt ned til cellenivå. Dette er et utrolig interessant foredrag.
Spesielt interessant er det for de av dere som gjerne skulle hatt litt grundigere forklaring på, og forståelse av hvordan det mentale påvirker vår egen kropp og helse.
(Lipton viser også i dette foredraget til hvorfor gener ikke bestemmer menneskets biologi, som vi faktisk har trodd og blitt fortalt, i årevis.)
Jeg anbefaler på det sterkeste å se hele foredraget. Lipton er entusiastisk og gøy å høre på. Han forklarer cellebiologi på en måte som alle kan forstå. Da jeg var kommet til de siste videoene, satt jeg bare og måpte. Jeg begynte da å skjønne hvor stort dette var. Det er virkelig utrolig.
Jeg foreslår at du henter deg en kopp med god varm drikke, og koser deg med disse videoene:) .
Fortsettelsen har jeg lagt ut på denne siden, som du også finner øverst i høyre hjørne under tittelen “Biology of Perception”.
Det har gått en hel måned siden jeg kom hjem allerede. Tiden har flydd forbi, og jeg har nesten ikke fått tid til å la det hele virkelig synke inn. Jeg har vært frisk og oppegående i en hel måned, uten å få tilbakefall etter hverken det ene eller det andre. For øyeblikket er jeg til og med forskjølet. Nesten litt morsomt å være forkjølet, for det har jeg faktisk ikke vært på lenge. Ikke fordi man blir imun mot det når man har M.E ;), men fordi jeg bare har vært inne, og vært minimalt utsatt for alt av forkjølelser og influensaer som har vært.
Det har vært gøy å gjøre alt jeg har hatt lyst til. Tror jeg trygt kan si at jeg har et normalt liv igjen. Jeg har vært på hytta vår noen ganger, på universitetet og lest pensum, på kino, på 70talls-fest, på Ikea, på shopping, på tur med vår gule labrador Emma (a.k.a “Bolla”), på besøk hos mormor, på café, syklet, og så videre. Livet er helt anderledes. Noe av det gøyeste er at jeg kan “keep on going”, uten å være redd for kræsje. Jeg har prosessen i bakhånd, om jeg skulle trenge den. Det gir en trygghetsfølelse, som gjør at jeg ikke begrenser meg selv.
Det har også vært veldig gøy å være sammen med venninner igjen også. Er en god følelse jeg får når en hører venninnene si “Å, det er så gøy å ha deg tilbake”.
Jeg er faktisk tilbake. Det er rart, uvant og herlig.
Jeg har ikke vært så flink til å ta med kamera på diverse “vanlige” aktiviteter. You know how it is 
Men fikk tatt noen få bilder fra fester, og hyttetur. Her er hvertfall noen få bilder fra den siste måneden som har gått.
70talls-fest
To uker at jeg kom hjem, var jeg på 70talls-fest med svigersøs Rebecca, og Co. Denne kvelden var det blomstrete topper, puter på gulvet, bånd i panna, barbeinte føtter,og slengbukse for alle penga.
—————————————————————————
Jentekveld
Helgen etter hadde jeg en veldig festlig kveld med drinker og Spice Girls musikk! 90-tallet var vår tid Ble masse dans og “synging i mikrofon” denne kvelden. Fra venstre, Inger lise (sporty Spice), Andrea (posh Spice), og Meg (Baby Spice). 
——————————————————————-
På fisketur
Som sagt så har jeg også vært litt på hytta. Her var jeg med min far og “Bolla” på vei ut for å fiske. Jeg fikk seks makrell og to torsk, mens min far fikk to makrell:) Mwahaha, I am tha fishing-masta.
——————————————————
Lørdagen etter der igjen, var jeg på byen med bestis Så høy musikk at vi nesten ikke gikk kunne prate her, så vi ble bare sittende og ta bilder, og smile
Vel vel, det var et lite innblikk i min tilværelse 1 måned etter at jeg har kommet hjem fra The Lightning Process- kurset i London. Kanskje ikke et helt representativt utvalg fra “tiden etter”, i og med at det kan se ut som jeg fester mer enn noe annet, men som sagt, kan man lett glemme å ta med seg kamera på skolen, på café, tur og på andre “hverdagslige” aktiviteter, og ta desto flere bilder fra fest, og moro.
Det er helt utrolig at jeg en gang sitter og skriver dette. Når jeg ser bildene jeg har tatt under én samling som dette, begynner det virkelig å gå opp for meg at jeg faktisk ER helt frisk
Vel, nå må jeg komme meg av gårde igjen. Skal på skolen og lese litt mer om hva Karl Marx har å si om fremmedgjøring av arbeid.
Ha en videre fin dag alle sammen:)
Hei igjen!
Nå har det gått nøyaktig én måned siden jeg dro hjem fra London, etter at LP kurset var ferdig. Det er rart bare å skrive det. Tiden har gått så fort siden jeg kom hjem!
Det går fortsatt veldig bra med meg, og jeg anser meg selv som frisk.:) Av og til har jeg dager hvor jeg kjenner jeg ikke er helt i toppform. Da bruker jeg prosessen på hva enn det er som står i veien for at jeg skal føle meg frisk. Noen dager tar det flere repetisjoner enn andre, men jeg kommer meg tilbake på sporet igjen, og kan gå ut og gjøre det jeg har lyst til.
Så til de store nyhetene jeg har gledet meg til å fortelle!
*trommevirvel*
Jeg skal altså ta utdannelsen, og bli LP- practitioner!
Et par uker etter at jeg kom hjem, fant jeg ut at dette virkelig var noe jeg ville gjøre til en større del av livet mitt. Det har hjulpet meg så mye, og jeg kjenner jeg nå vil hjelpe andre med å oppnå det samme. Samtidig tror jeg det vil være en stor investering i meg selv og mitt liv.
Spontant sendte jeg en søknad til Phil Parkers Training Instiute, og igår fikk jeg vite at jeg kom med på treningskurset for LP-practitioners som starter nå i september. Allerede om to uker skal jeg tilbake til London, og møte Maxine og gjengen!
En liten tanke som svirrer rundt i bakhodet, er å selv få til noe i Norge, hvor dem som har tatt kurset kan komme til oppfølging så ofte dem selv vil. Det er hverfall en tjeneste jeg selv skulle ønske var tilgjengelig her hjemme.
Gleder meg til å høre hva dere tenker og tror om dette, kjære lesere!
Hei hei alle sammen!
FuN. 97%
Beklager at det har tatt så uendelig lang tid å oppdatere, men jeg har vært ute og fartet siden jeg kom hjem fra kurset. Har ikke fått, eller tatt meg tid til å skrive på bloggen. Mye gøyere å stå på vannski for eksempel Jepp, jepp- you heard me. Jeg har stod på vannski i går! Dog armene mine kjennes ut som to store trestokker for øyeblikket, var det absolutt verdt det. Det å stå på vannski var også en av mine løfter til meg selv, etter å ha ligget inne hele sommeren og kun sett sola gjennom vinduet.
Akkurat nå sitter jeg på biblioteket på Universitetet i Agder, med venninnen min Madeleine. Jeg meldte meg opp til en eksamen i går. Jeg går nå inn for å komme meg gradvis tilbake til et normalt liv
Skal snart skrive mer, og legge ut bilder fra de to siste ukene som har gått, men akkurat nå skal vi ned i kantinen og spise litt mat, før jeg skal på kjøretur til Ikea for å kjøpe ny sofa. Skal bytte ut den gamle “syke-sofaen”!
P.S Har redigert forrige innlegg fra “DAG 1″ til “Dag 1, 2, og 3″ og skrevet om de siste to dagene nederst i innlegget.
.
